Byggesaksbehandlingen må være på parti med klimaet

For å møte dagens krav til bærekraftig utvikling er det avgjørende at vi setter søkelys på renovering fremfor nybygging. Nye bestemmelser i plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, gjorde det enklere å tilpasse eksisterende bygninger til ny bruk.

De nye regelendringene bør i enda større grad få påvirke hvordan byggenæringen og kommunene jobber.

Det kan være vanskelig å forutse hva som blir utfordringene når man starter å renovere eldre bygg. Fleksibilitet i prosessen er viktig, fordi mange eldre bygg skjuler strukturelle utfordringer som man ikke ser ved første øyekast.

Dette betyr at saksbehandlingsprosessen for renovering av eldre bygg må være mer fleksibel enn vi tradisjonelt har tenkt om saksbehandling i byggesaker. I mange tilfeller kan det bety at kommunen må gjøre seg mer tilgjengelig for avklaringer underveis i byggesaksprosesser.

I forarbeidene til endringene i plan- og bygningsloven kommer det klart fram hva intensjonen til lovgiverne har vært. Tiltakshavere og prosjekterende skal få fleksibilitet til å finne løsninger som gir gode og trygge bygninger, og kommunene skal få større handlingsrom til å fremme utviklingen av den eksisterende bygningsmassen.

Og det skulle bare mangle. Med de klimautfordringene vi står ovenfor i dag, må miljøvennlig byutvikling fremmes. Kommunene må legge til rette for å renovere og energieffektivisere, ikke rive. Da kan de bidra til å redusere behovet for nye byggematerialer, noe som igjen vil redusere klimagassutslippene.

Etter regelendringen kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav, det vil si TEK17, dersom det vurderes forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Samtidig kan kommunen stille vilkår som kan redusere ulemper eller skadevirkninger tillatelsen kan føre til. Gjennom god dialog med utbyggere og lokalmiljøer vil det ofte være mulig å finne gode løsninger.

Regelendringen nevner også bygg med formell vernestatus. Når man transformerer eldre bygninger for å redusere klimaavtrykket, krever det en balansert tilnærming der bygningens karakter bevares samtidig som sikkerhet og energieffektivitet blir bedre. Og bedre er et viktig stikkord her – bedre, men ikke nødvendigvis perfekt sett opp mot kravene som gjelder for nybygg.

Flere kommuner arbeider aktivt for å bevare eldre bygg gjennom bærekraftige renoveringsprosjekter, samtidig som de tilbyr støtteordninger og rådgivning til eierne av byggene.

Et godt eksempel på dette er Bærum kommune, som har gjennomført flere vellykkede renoveringer som tilfredsstiller strenge miljøkrav.

Også Luster kommune har iverksatt tiltak for bærekraftig utvikling, med fokus på energieffektivisering som bidrar til betydelig reduksjon av klimagassutslipp.

Med flere prosjekter som prioriterer energieffektivitet og lavere karbonavtrykk, har også Hemsedal kommune hatt flere renoveringsprosjekter som setter bærekraft i bygningsmasse i fokus.

De fleste bygningene vi bruker i 2050, er allerede bygget. Disse bygningene må brukes godt og være energieffektive og trygge. Jeg heier på norske kommuner som bruker handlingsrommet regelverket gir dem og bidrar til å skape bærekraftige bygningsmiljøer.