Vi trenger en demokratisk stoppknapp

Kommunelovutvalget vil innføre en ny bestemmelse som gjør det mulig å bli kvitt ordførere som har gjort seg uskikket til vervet, men ikke selv vil trekke seg.

Slik det er nå, kan en folkevalgt suspenderes på grunn av forhold knyttet til vervet, men ikke på grunn av andre straffbare forhold. Og bare domstolene kan frata en person vervet som folkevalgt.

Dette vil utvalget endre på, men bare for ordføreren. Rollen er i en særstilling når det gjelder krav til tillit, påpeker de.

Terskelen skal likevel være høy. En ordfører kan bare suspenderes dersom det er tatt ut tiltale og strafferammen kan innebære mer enn tre års fengsel.  I tillegg må mer enn to tredeler av kommunestyret stemme for det.

Å frata en ordfører vervet krever enda større oppslutning i kommunestyret; 90 prosent av stemmene. Massiv mistillit må til, uavhengig av om vedkommende har begått en straffbar handling eller ikke. Det skal altså mer til enn generell misnøye – utvalget vil ikke innføre noen form for ordførerparlamentarisme.

Blant forhold som kan skape slik mistillit, nevner utvalget innrømmelse av alvorlige lovbrudd eller annen opptreden som viser at vedkommende er uskikket til å ivareta vervet, som stadig å opptre sterkt beruset i offentlige sammenhenger.

Trenger vi disse bestemmelsene? Nei, mener et mindretall på fire av utvalgets 13 medlemmer. De viser til at folkevalgte har både rett og plikt til å stå i vervet, og at denne retten bør ha sterk beskyttelse. De mener dessuten at forslagene ikke er godt begrunnet, og at det er vanskelig å påvise et klart behov for endringene.

Mindretallet har rett i at det sjelden har vist seg å være behov for disse bestemmelsene. Det åpenbare eksemplet på at det er behov for dem, er Vågå-ordfører Rune Øygard, som sto i vevet helt til han var dømt for seksuelle overgrep.

Selv om dette er bare ett eksempel, er det etter vårt syn tilstrekkelig til vise at det er behov for de nye bestemmelsene. Ett slikt tilfelle er ett for mye. Selv om vi forhåpentlig slipper slike saker i framtiden, vil veiledningen som loven gir, og at det finnes regler for slike tilfeller, være en støtte for en kommune som blir rammet. Det setter også en norm for hvor grensen for tillit til kommunens fremste tillitsvalgte går.