Ferjesaken er det beste eksemplet på at det haster med å få på plass nye, forutsigbare virkemidler, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsafoto: Magnus K. Bjørke
Ferjesaken er det beste eksemplet på at det haster med å få på plass nye, forutsigbare virkemidler, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsafoto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Nye grep trengs for lokale klimakutt

Kommunene kan i sine mange roller være viktige pådrivere for tiltak som reduserer klimautslipp på flere områder – som transport, avfall, bygg og anlegg.

Fylkene bidrar til å nå nasjonale klimamål, men staten har sviktet i å gi økonomisk støtte tidsnok.

Det fastslår seks statsetater i Klimakur 2030. På oppdrag fra regjeringen har de utredet tiltak som kan redusere ikke-kvotepliktige klimautslipp med minst 50 prosent innen 2030.

Kommunene vil gjerne bidra, og mange har mer ambisiøse mål om utslippskutt enn staten. Men de møter en rekke økonomiske og regulatoriske barrierer slik at potensialet ikke utnyttes godt nok. Derfor anbefaler statsetatene at kommunene bør få «en tydeligere rolle i klimapolitikken», og «økt og lett tilgjengelig økonomisk støtte til omstilling og investeringer».

Disse anbefalingene må regjeringen følge opp når den i løpet av året skal legge fram sin stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030.

Kystfylkene har gått foran med å utvikle utslippsfrie ferjer. Fylkene bidrar til å nå nasjonale klimamål, men staten har sviktet i å gi økonomisk støtte tidsnok. Fylkene har måttet sette opp billettprisene kraftig, og det har skapt protester i befolkningen. Denne krisen må løses raskest mulig, med penger i revidert budsjett i mai.

Ferjesaken er det beste eksemplet på at det haster med å få på plass nye, forutsigbare virkemidler slik at kommunene kan fortsette å gå foran med klimakutt. Det krever også KS’ landsting i sin uttalelse om Klimakur.

Flere typer økonomiske virkemidler er foreslått:

Regjeringen vil vurdere om inntektssystemet kan ta bedre høyde for at klimainvesteringer koster mer.

Enova og Klimasats er per i dag ikke tilstrekkelig til å utløse potensialet i lokale klimatiltak, ifølge Klimakur. Utvidelse av Klimasats og tildeling flere ganger i året kan styrke dette virkemiddelet.

I byvekstavtaler samordnes areal- og transportplanlegging mellom stat, fylke og kommuner for størst mulig klimaeffekt. Disse kan utvides med næringstransport og også være modell for samarbeid på flere områder, foreslås det i Klimakur. Sjøtransport er et nærliggende område.    

Flere kystfylker vil at staten betaler per tonn CO₂ lokale klimatiltak kutter utslippene med. Klimakur støtter denne type ordninger som «gir insentiver for ambisjonsnivå eller resultater».

Disse og andre løsninger må regjeringen vurdere i stortingsmeldingen, og følge opp i statsbudsjettet for 2021. Som statsminister Erna Solberg sa på KS’ kommunalpolitiske toppmøte: Tempoet må opp, alle aktører må samarbeide i klimapolitikken.