30. september kunngjorde statsminister Erna Solberg (H) at det blir lettet på flere nasjonale koronarestriksjoner 12. oktober, og at kommunene får økt ansvar.

Foto: Vidar Ruud / NTB
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Lokale utbrudd håndteres best lokalt

Det er en fordel for alle at kommunene nå får en tyngre hånd på rattet i håndteringen av koronapandemien.

Med mindre det skjer dramatiske endringer, får kommunene større ansvar for smitteverntiltakene fra 12. oktober. Da fjernes de nasjonale reglene for skjenkestopp på serveringssteder, og det lettes på kravene til ulike arrangementer som samler mange mennesker.

Lokalt tilpassede tiltak er langt å foretrekke framfor rigide, nasjonale regler.

Lokalt tilpassede tiltak er langt å foretrekke framfor rigide, nasjonale regler.

Dette kunngjorde statsminister Erna Solberg (H) for en drøy uke siden, rett etter at helseminister Bent Høie (H) hadde vært i klinsj med Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) om tiltakene i hovedstaden.

I smittevernloven har kommunene det primære ansvaret for smitteverntiltakene, men gjennom koronakristen har staten brukt sin myndighet til å innføre nasjonale tiltak.

I fasen vi er inne i nå, hvor utbrudd skal slås ned lokalt, er det fornuftig at det i større grad overlates til kommunene å bestemme hvilke tiltak som skal innføres. Det er de som har lokalkunnskapen og kan gjøre de beste interesseavveiningene.

En viktig grunn til denne beslutningen er at mange kommuner har vist at de har klart å få smitteutbrudd under kontroll. Samtidig har flere av dem protestert mot de nasjonale tiltakene, enten fordi de ligger i områder med liten smitte, eller fordi de tror tiltakene virker mot sin hensikt.

Skjenkestoppen ved midnatt er et eksempel på det siste, der særlig Bergen har ledet an. Argumentet har vært at tidlig skjenkestopp fører til flere privatfester, der smittevernet lett blir glemt. Dette i motsetning til på utestedene, som må følge strenge regler og blir kontrollert av kommunen.

Med økt ansvar følger vanskelige avveininger. Det er en fare for at kommunene tar for hardt i, og innfører mer inngripende tiltak enn nødvendig. For eksempel har mange praktisert besøksregler på sykehjem og i omsorgsboliger som oppleves som uforholdsmessig strenge. Det gjaldt ikke bare i den kritiske starten på pandemien, det gjelder fortsatt mange steder. Fylkesmennene har fått i oppgave å ha tilsyn med dette.

Kommunenes basis for å drive godt smittevern varierer, ut fra størrelse og kompetanse. Derfor er det viktig med god dialog og støtte fra nasjonale helsemyndigheter. Fylkesmannen må også være våken når det gjelder å påse at de kommunale tiltakene ikke går for langt.

Selv om kommunenes forutsetninger er ulike, er lokalt tilpassede tiltak langt å foretrekke framfor rigide, nasjonale regler med utgangspunkt i de verste utbruddene i landet. Episoder med nye smitteutbrudd ser ut vil å være den nye normalen, som alle kommuner må ha beredskap for å takle.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.