En endelig seier?

Skatteinnkrevingen forblir kommunal, etter at forslaget om å flytte oppgaven bort fra kommunene og over til staten ble avvist av KrF og Venstre i budsjettforhandlingene.

I utgangspunktet er dette bra. Den lokalkunnskapen som kommunene sitter med, bør være sterke argumenter for å beholde en lokal skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll.

I mange kommuner gjøres dessuten mye av innkrevingsarbeidet i kombinasjon med andre oppgaver som ikke ville forsvunnet, om kemneren ble statlig. Innsparingspotensialet Finansdepartementet snakket varmt om, var nok aldri en reell samfunnsgevinst.

Spørsmålet er hvor lenge seieren varer. Med denne regjeringen har vi igjen fått se hvordan saker som egentlig har vært politisk avklart, kommer opp igjen. Slik fungerer gjerne spillet for en mindretallsregjering. I enhver forhandling gjelder det å ha noe å forhandle bort. Slik sett var det opportunt av Siv Jensen å ta med statliggjøringen inn i høstens spill, selv om KrF og Venstre avviste spørsmålet så sent som i sommer.

Finansdepartementet bryr seg nok ikke så mye om at Kommune-Norge også irriterer seg over slike omkamper. Det er liten grunn til å tro at departementet vil legge seg på hjertet at det er sterk folkevalgt motstand mot å flytte kemneren til noen regionale, statlige kontorer. Forslaget vil helt sikkert ikke bli lagt langt ned i skuffen, selv om det strider mot mye av argumentasjonen den samme regjeringen bruker for å få slått sammen kommunene.

Men å beholde oppgaven forplikter også kommunene. Innsamlingen av skatten må fortsatt være effektiv i store og små kommuner, ellers vil spørsmålet om ansvar fort komme opp igjen. Mange kemnere vil si at kritikken mot manglende arbeidsgiverkontroll i noen få kommuner bommer, fordi disse utgjør et lite mindretall.

Kanskje det, men det er viktig for alle kommuner å vise at de tar ansvaret som følger med oppgaven. Å få enda bedre statistikk her vil bare styrke kommunenes sak om Finansdepartementet skulle ignorere de folkevalgtes ønsker og fremme forslaget på nytt.