Slår hull på rådmannsmyter

Dette går fram av rapporten «Styrket toppledelse i kommunene», som Agenda og PricewaterhouseCoopers (PwC) har laget på oppdrag fra KS.

Rapporten viser at rådmenn ikke skiftes ut like fort som før. I 2003 var turnoveren 25 prosent. Nå slutter i underkant av 14 prosent av rådmennene slutter hvert år. De blir lenger i stillingen enn ledere i store bedrifter.

Med elleve år i stillingen, ligger rådmann Einar Evensen (61) i Sarpsborg akkurat på gjennomsnittet for rådmennene.

– Jeg har vært fristet til å slutte, men det er ikke fordi jeg mistrives. Dilemmaet med å sitte lenge i en lederjobb, er at man hele tiden bør fornye seg. Jeg har fått jobbtilbud fra private bedrifter. Det er alltid morsomt å få slike tilbud, men de kommer sjelden når det passer, sier han.

Evensen tilhører en gruppe som skiller seg klart ut med høyere utdanningsnivå enn andre kommunale ledere. Rådmenn har vanligvis også lang erfaring fra kommunale stillinger før de blir rådmenn. Evensen tilhører et mindretall på 11 prosent som har erfaring som leder i det private næringsliv. I likhet med 60 prosent av rådmennene bor han i den kommunen der han er ansatt.

Fristes av attraktive jobber

Undersøkelsen tilbakeviser et bilde av mange og dramatiske rådmannsavganger. De siste to årene har 144 rådmenn sluttet. 91 av dem har svart på spørsmål om hvordan det var å være kommunal toppsjef, hva som førte dem inn og ut av stillingen og hvor de tok veien da de sluttet.

På spørsmål om hvorfor de sluttet, svarer de aller fleste at de ble rekruttert til en annen attraktiv stilling (se tabell). Konflikter med politisk ledelse og med ordfører ligger som årsak nummer seks og sju.

– Samarbeidsproblemer med ordfører og øvrig politisk ledelse er medvirkende årsak til at omtrent 30 prosent av rådmennene slutter. Men sluttårsakene er svært sammensatte, sier konsulent Kaare Granheim i Agenda, som sammen med direktør Trygve Sivertsen i PwC har laget rapporten.

Harald Danielsen, leder av rådmannsutvalget i KS, synes ikke det er beroligende at konflikt med politisk ledelse kommer et stykke ned på lista over sluttårsaker.

– Selv om konflikt ikke ligger på topp, er det mye at én av tre slutter på grunn av dette. Det er et signal om at kommunene og KS fortsatt har en jobb å gjøre. Vi arbeider for større bevissthet om rollefordelingen, blant annet gjennom folkevalgtopplæringen, sier Danielsen.

Einar Evensen i Sarpsborg har hatt sine feider med ordføreren. Det tror han er sunt.

– Vi har hatt våre runder, men vi har tatt dem internt. Av og til går det ei kule varmt. Det tror jeg er viktig. Man må avklare rammene. Vi jobber godt sammen og har en ryddig og god relasjon, sier han.

Trakk en grense

For Guri Ulltveit-Moe førte uenighet med politikerne til at hun valgte å slutte som rådmann i Elverum. Hun kunne ikke leve med at kommunestyret overprøvde henne i spørsmålet om hvordan administrasjonen skal organiseres.

– Det er helt greit at kommunestyret vedtar noe annet enn rådmannens innstilling i saker om skolestruktur, for eksempel, som er et svært politisk spørsmål. Men når det gjelder hvordan lederrollen skal utøves og kommunen skal organiseres, bør dette i stor grad overlates til rådmann, sier hun.

En tydeligansvarsdeling mellom kommunestyre og rådmann er viktig for et godt samarbeid, mener også Ulltveit-Moe. Da kan ikke kommunestyret bevege seg for langt inn på rådmannens banehalvdel.

– Det vil være som om styret i en fotballklubb blander seg opp i trenerens lagoppsett.

Forskerne slår fast at kommunene har en vei å gå når det gjelder de folkevalgtes rolle som arbeidsgiver. Mange kan bli bedre i spørsmål knyttet til styring og ledelse, mener de.

I undersøkelsen forteller mange rådmenn at enkeltpolitikere ofte går direkte til rådmannens underordnede og pålegger dem å gjøre utredninger og prioriteringer, uten at rådmannen er involvert.

Plaget av tidsklemme

Nær 60 prosent av rådmennene i undersøkelsen synes at jobben kommer i konflikt med hensynet til familien. Når resten ikke har problemer med tidsklemma, mener forskerne dette skyldes at snittalderen til rådmenn er 52 år. Forskerne har ikke funnet noen forskjell på kvinnelige og mannlige rådmenn når det gjelder tidsklemme og jobb.

Rådmann Gøril Bertheussen (42) i Tromsø, som har to barn på sju og elleve år, får hverdagen til å gå opp mye takket være besteforeldre.

– Vi har en arbeidsfordeling hjemme som er slik at det er fullt mulig å ha denne jobben. Dessuten er vi så heldig at barna har besteforeldre som er forholdsvis unge og gjerne vil være sammen med dem, forteller hun.

Rådmenn arbeider i gjennomsnitt 50 timer per uke. Innsatsen varierer fra 38 til 70 timer per uke. Ordførerne jobber mer – i snitt 52 uker timer per uke, svarer de. Forskerne advarer både rådmenn og ordførere mot å jobbe for mye, siden forskning viser at arbeidsuker på over 50 timer kan gi symptomer på angst og depresjon.

Anerkjennelse er viktig for å trives i en jobb, og to tredeler av rådmennene svarer at de har et godt forhold til ordføreren og får ros. Bare 6 prosent synes at arbeidsforholdene og det psykososiale miljøet er dårlig.

Samtidig sier 41 prosent at de synes belastningene er vesentlig større enn graden av belønning. Ingen annen ledergruppe i kommunene viser et så stort sprik mellom belastning og belønning. Forskerne mener at dette kan være med på å forklare hvorfor rådmenn slutter. De råder derfor politisk ledelse til å sette seg inn i de belastningene en rådmann kan oppleve.

Søker ikke nytt åremål

Åremålet til Gøril Bertheussen i Tromsø går ut i 2013, og hun har for lengst bestemt seg for å ikke søke om et nytt. Selv om hun får hverdagen til å gå opp, er arbeidspresset for stort.

– Rådmannsjobben er så krevende at hvis jeg skulle fortsette, måtte jeg være villig til å legge inn mye mer enn en normal arbeidsdag, sier hun.

Beslutningen tok hun før Tromsø begynte å slite økonomisk. Selv om regnskapet for 2009 endte med overskudd, går ikke driften i balanse. kommunen i driftsmessig balanse. Det er vedtatt stort kutt i årets budsjett for pleie og omsorg, og for første gang i historien må ansatte trolig sies opp.

– Elleveåringen min får kommentarer fra foreldre på skolen. Det er vanskelig for ansatte, pårørende og brukere – og for politikerne også. De kommer inn ikommunestyret og ser for seg at de skal fordele goder, ikke skjære ned.

Bertheussen synes rådmannsstillingen medfører mye kritikk og lite ros.

– Det kan være belastende å stå i en jobb der fokuset er negativt. Det kan være hardt å være bedriftsleder også, men de er ikke i mediene og innbyggernes søkelys på samme måte. For meg er det viktig å ta ansvar i mediene når det skjer noe kritisk. Når det er noe positivt, kan andre stå fram. Men familien synes det er vanskelig å takle at det er bilde av meg i avisene hver gang noe negativt skjer, sier hun.

– Føles det urettferdig?

– Nei, jeg tenker at det ligger til rollen. Men jeg synes det er vanskelig når dyktige medarbeidere har lagt fram en saklig og faglig god løsning, og den blir harvet ned. Men når det er gjort et vedtak, må man fronte det.

Sitter hun åremålsperioden ut, setter Bertheussen likevel ny rådmannsrekord i Tromsø.

– Den forrige er på fire og et halvt år, sier hun.

Bertheussen synes balansegangen mellom administrasjonen og politikerne er den største utfordringen i jobben. I Tromsø er det ikke et klart politisk flertall, etter at Venstre brøt samarbeidet med Sp og Ap. Nå forhandles det om flertall fra sak til sak.

– Denne balansegangen er avgjørende for hvordan en rådmann opplever jobben. En rådmann ønsker å jobbe med langsiktige strategier og mål, men det er vanskelig hvis det er et ustabilt politisk flertall.

– I forbindelse med nedskjæringene vedtok kommunestyret å sette ned et utvalg som skulle vurdere tiltak. Oppfatter du vedtaket slik at kommunestyret ikke har tillit til deg?

– Det er to måter å se saken på. Den ene er at det ikke er tillit, den andre er at kommunestyret ønsker å få mer kunnskap om langsiktige utfordringer. I og med at kommunestyret ønsket eksterne personer med i utvalget, ser jeg det slik at utgangspunktet har vært å vurdere utfordringer framover.

Lederavtaler er et viktig redskap for å tydeliggjøre mål og evaluere resultatene til rådmenn, viser undersøkelsen. Men hele 48 prosent av rådmennene mangler en slik avtale. Forskerne råder kommunene til å få fart på arbeidet med å få på plass formelle lederavtaler. Rådmennenes muntlige, nære kontakt med ordførerne holder ikke.

– Jeg mener alle rådmenn bør ha en avtale. Spillereglene bør være avklart, sier rådmann Evensen i Sarpsborg.