Sinte og frustrerte på statlig ansatte

Oppbyggingen av det statlige barnevernet (Bufetat), som ble startet i 2004 skulle gi de svakeste og mest utsatte barna bedre hjelp. Men nå avdekker Fafo-rapporten «Det nye barnevernbyråkratiet» at barnevernsansatte i kommunene mener at situasjonen er blitt verre de to-tre siste årene.

Forsker Heidi Gautun har intervjuet totalt 19 ansatte i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) sentralt, på regionnivå, i fagteam og fra kommunene, i tillegg til to fylkesnemndledere. Undersøkelsen er ikke en landsrepresentativ kartlegging, men Gautun understreker at informasjonen som kommer fram fra de kommunalt ansatte og fylkesnemndlederne er urovekkende.

“Hovedinntrykket intervjuer sitter med etter å ha gjennomført intervjuundersøkelsen, er at det er en god del frustrasjon og sinne blant ansatte i den kommunale barneverntjenesten. Denne frustrasjonen ser ut til å skyldes at de kommunale barnevernarbeiderne opplever at Bufetat ikke utfører sine lovpålagte kjerneoppgaver godt nok, som er å levere nok og gode nok institusjonsplasser og fosterhjem til kommunene”, skriver Gautun i rapporten.

– Stjeler tid og krefter

Kommuneansatte reagerer blant annet på at Bufetat mer og mer har utviklet seg til å bli en byråkratisk, uoversiktlig, tungrodd og ressurskrevende organisasjon, der beslutninger flyttes fra fagteam oppover i Bufetat. I stedet for å fungere som en støtte opplever informantene fra barneverntjenesten at Bufetat stjeler tid og krefter som kunne blitt brukt på barna og familiene.

Kommunene sier videre at Bufetat overprøver deres vurderinger, innfører statlige rutiner og ofte overstyrer lokale løsninger og beslutninger.

Ulike lønnsforhold

Kommunale barnevernsarbeidere er også frustrerte fordi de har et inntrykk av at lønns- og arbeidsforholdene er svært ulike i stat og kommune. Kommuneinformantene mener at de har et større tidspress i hverdagen, at de ikke har like gode muligheter

til kompetanseheving, og at ansatte i Bufetat får høyere lønn. Bedre lønns- og arbeidsforhold i Bufetat oppleves som urettferdig, det gjør noe med opplevelsen av likeverdighet i møtet og fører til at barnevernstjenesten i kommunene mister ansatte til Bufetat.

Samtlige 19 informanter er bekymret for ressurssituasjonen i kommunene.

–     Må være likeverdige

KS-leder Halvdan Skard mener det er på tide at det statlige barnevernet anerkjenner det kommunale barnevernet.

– Barne- og likestillingsdepartementet og KS har inngått en samarbeidsavtale om barnevernet i Norge. Et bærende prinsipp for denne avtalen er at stat og kommune må anses som likeverdige parter. Det må i praksis bety at det statlige barnevernet anerkjenner kommunenes kompetanse etter barnevernloven. Det må bety at statlig barnevern i mye større grad enn i dag tar med kommunene i arbeidet med å utvikle de barneverntiltakene som staten har ansvaret for, sier Skard til Kommunal Rapport.

– Antall statlige ansatte har økt med 12.000 de fire siste årene. Er dette et eksempel på hva som kan skje når staten eser ut?

– Faktum er at i 2007 var 85 prosent av barn og unge i barnevernet i kommunale tiltak, mens 15 prosent var i statlige tiltak. I 2008 hadde det statlige barnevernet 1.000 flere årsverk enn det kommunale. Kommunalt barnevernsansatte opplever at de må gå lange veier når de trenger en avgjørelse, og at det kan gå ut over dem vi er satt til å hjelpe, sier Skard.

Han legger til at han er spent påFlatø-utvalgets innstilling. Utvalget skal se på hvordan tjenester for utsatte barn og unge kan samordnes bedre.