Kastet etter 16 år som leder

MOSS

Karlsen var rektor da hun en vårdag i fjor fikk beskjed om at kommuneledelsen ønsket at hun skulle slutte i stillingen.

– Jeg ble kalt inn på et kontor og fortalt at noen hadde funnet ut at jeg skulle gjøre noe annet et annet sted. Det var et sjokk, forteller Karlsen.

Etter å ha vært kommunal leder i 16 år, fikk Karlsen ut i sykmelding.

– Det var grusomt. Jeg spurte meg selv om de hadde rett. Hadde jeg sett meg blind på meg selv? Situasjonen ble enda verre av at lederne ikke ville snakke med meg om saken.

– Det var veldig vanskelig at jeg ble låst i forhold til hva jeg kunne prate om, fordi arbeidsgiveren merket alle brev og dokumenter i saken som unntatt offentlighet. Jeg kunne ikke informere mine ansatte om hva som skjedde. Jeg var dessuten redd for at tausheten min skulle bli oppfattet som et tegn på at jeg var flau over det som skjedde.

Karlsen tror bakgrunnen for oppsigelsen var at hun var en tydelig og utfordrende leder som blant annet en gang valgte lojalitet til en ansatt i stedet for til sine overordnede.

– I en tale ble jeg en gang av en overordnet beskrevet som modig og markant. Jeg er ikke sikker på om det var ment som en kompliment.

Reddet seg selv

Den første tiden tenkte Karlsen at situasjonen ville ordne seg når hun fikk forklart sitt syn for sine ledere.

– Jeg ville få dem til å si at dette skulle de ikke ha gjort, at de hadde tatt feil. Det var forferdelig å bli fortolket, at andre skulle fortelle meg hvem jeg er. Men det ble ingen dialog. Alt var formalisert. Vi snakket ikke sammen, ikke engang i etterkant. Alle partene hadde mellommenn.

Karlsen forteller at hun var knust, men at hun tok likevel et valg som trolig hindret at hun gikk sykmeldt i lang tid, men fikk ny jobb etter noen måneder. Hun stolte på sitt eget selvbilde, sa til seg selv at ledelsen tok feil, samtidig som hun innså at hun ikke kunne endre deres syn.

– Jeg så at jeg måtte ta ansvar for meg selv, redde meg selv.

Hun bestemte seg for ikke å gå til sak mot arbeidsgiveren. I stedet ble de enige om en sluttavtale.

– Jeg kunne kanskje vunnet i Arbeidsretten, men stadiet der jeg kunne få en god relasjon til mine ledere, var likevel passert. Og hvordan ville det blitt for de ansatte å ha meg som leder, når de visste at jeg hadde vært i en konflikt med mine overordnede?

– Nye tanker

Karlsen begynte allerede de første dagene å skrive om det hun opplevde. Hun formet tankene som brev, som nå er gitt ut i boka «Hjerterdame langt fra knekt». Hun vil advare andre ledere, slik at de ikke overkjører sine ansatte i konflikter.

– Jeg er blitt klar over hvor dypt redselen kan sitte, og hvor stor avmakt en ansatt kan føle overfor en leder. En leder må spørre: Hva vet jeg om min ansatte, om vedkommendes intensjoner? Grunntanken bør være: Hvordan kan konflikten løses uten at det skader dette mennesket?

Som ny leder opplever også hun at hun må ta opp vanskelige saker med sine ansatte.

– Jeg er blitt mer ydmyk og årvåken for hva kritikk gjør med et menneske, til tross for at prosedyrer blir fulgt og man forsøker å være ryddig. Jeg mener det er lurt å få inn en uavhengig tredje part så fort som mulig når ting ikke fungerer. Kampen er allerede i gang hvis det blir trukket forhastede konklusjoner.

Hun er også blitt mer bevisst hvor viktig det er å ha en god relasjon til medarbeiderne.

– I hvilken grad snakker vi om ting før det kommer til en konflikt? Det sies ofteat vi ikke har tid i hverdagen, men av og til kan man lure på om ikke det er feighet. Som leder er det vanskelig å ta opp ting som ikke fungerer med en ansatt. De stiller fort spørsmål som: Hvor har du det fra? Har du bevis? Hvis den ansatte er trygg på at lederen vil deg vel, er det lettere å ta opp negative ting.

– Var du redd for at du ikke skulle få en ny jobb?

– Først var jeg ikke det, men så skjønte jeg at saken kunne skade meg mer enn jeg hadde tenkt. Det er en kjensgjerning av folk var redde for å ansette meg, men jeg fikk likevel en ny jobb. Jeg har sett før hvordan slike historier setter seg. Derfor er det så viktig å håndtere dem riktig. Ledernes grunntanke bør være: Hvordan skal det gjøres for at det ikke skader dette mennesket?

Vil ikke kommentere

Kommunal Rapport spurte rådmann Ivar Nævra i Rygge, der Lise Kristel Karlsen var ansatt, om å kommentere disse påstandene fra Karlsen:

• Konklusjonen om hva som var problemet var trukket før første møte.

• Det var ingen dialog. Alle partene hadde mellommenn.

Nævra svarer i en e-post: «Vi mener vi besitter et bredt og fyllestgjørende faktagrunnlag i saken som, uten at jeg kjenner bokens innhold, nok kunne utfylt opplysninger om prosessen som endte med at arbeidsforholdet opphørte. Dette er en personalsak, og jeg verken ønsker eller har anledning til å uttale meg konkret om de to punktene.»