Frykter økt regning for sykefraværet

Kommunene betaler to tredeler av fraværsutgiftene selv – inkludert 27 prosent av langtidsfraværet. Dette må regjeringen ta hensyn til, hvis den vil at arbeidsgiverne skal ta en større del av regningen for langtidsfraværet, mener KS.

Regjeringen har nedsatt et særlig utvalg som skal finne administrative løsninger for å få ned sykefraværet. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har selv nylig tatt til orde for å gi arbeidsgiverne et sterkere insentiv for å få ned langtidsfraværet.

KS presser på

Utvalgets rapport skal være klar 1. februar, én måned før den forlengede IA-avtalen utløper. Departementet vil også vurdere nye modeller for arbeidsgivers finansiering av sykelønnsordningen. En eventuell endring vil være provenynøytral, ifølge seniorrådgiver Morten Dagre i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Det betyr at arbeidsgivers totale utgifter til sykefravær ikke skal øke, sier han til Kommunal Rapport.

Dagres uttalelser er ikke nok til å berolige direktør Per Kristian Sundnes i KS´ avdeling for forhandling og tariff.

– Egentlig er det helt uinteressant for mindre kommuner og småbedrifter om modellen blir provenynøytral, hvis den samtidig innebærer at man må betale mer for langsiktig sykefravær, som mange sliter med, sier Sundnes.

Han forteller at KS presser på for å få kommunenes premisser inn i det nye opplegget for sykefravær.

Kjenner ikke reglene

I tillegg til å dekke 100 prosent av kostnadene de første 16 dagene, bærer kommunene over en fjerdedel av utgiftene utover i sykelønnsåret.

Til sammen dekker staten bare en tredjedel av de 21 milliarder kronene som sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner koster hvert år. De nøyaktige reglene for refusjon er imidlertid lite kjent både i kommunene og staten, ifølge personalleder Karsten Saugestad i Steinkjer kommune.

– Jeg anslår at 2–3 prosent av de ansvarlige i norske kommuner kjenner til Steinkjermodellen for utregning av utgifter til sykefravær, sier han til Kommunal Rapport.

Steinkjermodellen er en tabell hvor arbeidsgiver legger inn stillingsprosent, pensjonsutgifter og årslønn for å beregne eksakte utgifter til sykefravær måned for måned gjennom hele sykelønnsåret. Modellen legger inn at pensjonspremie og arbeidsgiveravgift av dette ikke dekkes de første tre månedene. Fra fjerde måned refunderes heller ikke feriepenger med arbeidsgiveravgift.

– Det er økonomisk uansvarlig av en kommune ikke å være oppmerksom på modellen, sier Saugestad.

– En myte at Nav betaler

Bergen kommune har strammet inn på sin praksis for regnskapsføring av sykefravær, i tillegg til å kjøre et eget nærværsprosjekt for å redusere sykefraværet.

 – Det er en myte at kostnadene til sykefravær refunderes fra Nav, sier direktør Kristin Ulvang i kommunens økonomiseksjon.

Hun forteller at kommunen jobber målrettet med å synliggjøre kostnadene til sykefravær ut mot enhetene. Ulvang mener det er en tung utfordring for Bergen og andre kommuner å slå en bru fra regnskapsføringen til budsjettarbeidet når det gjelder sykefravær.

– Vi har laget et eget undervisningsopplegg for alle ansatte, men jeg sier ikke at vi sitter på løsningen, sier Ulvang.