Lavtlønte blir lønnsvinnere
Overhenget i kommunesektoren og glidningen blir i år 4,69 prosent. Medregnet pensjonsendringer m.v. øker lønnskostnadene med over 5 prosent – uten oppgjør.
Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren har lagt fram det endelige tallmaterialet foran årets oppgjør. Det bekrefter tidligere antakelser om at overhenget og glidningen er høyere enn de 4,5 prosentene i årslønnsvekst som partene ble enige om i Arntsenutvalget.
Overhenget er på 4,39 prosent i KS-området. Glidningen settes til 0,30 prosent, her er det fast tradisjon for å bruke den faktiske glidningen fra året før.
En lokal pott til e-verkene utgjør ytterligere 0,05 prosent. Dessuten er pensjonsreglene blitt endret og omfatter blant annet flere arbeidstakere. Det utgjør om lag 200 millioner, eller 0,28 prosent, i økte lønnskostnader.
Alt medregnet har derfor lønnskostnadene i KS-området økt med 5,02 prosent før partene benker seg rundt forhandlingsbordet.
Utvalgets rapport bekrefter også at de store lavlønnsgruppene får den sterkeste årslønnsveksten i kommunesektoren, fordi de har det klart største overhenget. Disse arbeidstakergruppene uten høyskoleutdanning har 5,3 prosent i overheng og glidning.
Høyskolegruppen (sykepleiere, sosionomer, ingeniører m.v.) har tilsvarende 3,8 prosent. Universitetsgruppen (jurister, leger m.v.) har 3,9 prosent.
«Unormerte stillinger», som rådmenn, sektorsjefer m.v., kommer dårligst ut, med 2,9 prosent i overheng og glidning.
Gruppen av ledere blant akademikerne, for eksempel avdelingsoverleger, topper lista med 3,0 prosent i overheng og 3,1 prosent i glidning (fra 1998).
Rapporten forteller at overhenget og glidningen for kvinner er på 4,8 prosent, for menn på 5,0 prosent.