- Farvel til solidariteten med større selvstyre i lønnspolitikken

Ballo frykter konsekvensene av at KS nå har imøtekommet kravene fra storbyene om større lokal frihet i lønnsoppgjørene.

– De store kommunene har større finansielle muskler enn småkommuner. Kampen om arbeidskraften blir enda tøffere, og de små, fattige kommunene vil tape på det, sier Ballo.

Hun er medlem i KS-styret og foreslo at hele saken om storbyenes tilknytning til KS skulle utsettes til styremøtet i april. Saken burde utredes sammen med kravet fra rådmannsutvalget om å bli representert i arbeidsgiverutvalget, mener hun.

– Saken fikk en for rask behandling. Landsstyret burde vært innkalt for å uttale seg i en så viktig sak som gjelder hele medlemstilknytningen til KS, sier Ballo.

– Jeg har stor forståelse for at storkommunene har sine problemer å stri med, men småkommunene har da sannelig også problemer, sier hun.

KS har nå laget særordninger for de sterke, og det undergraver solidariteten mellom kommunene, mener hun.

Ordfører Odd Reinsfelt (H) i Bærum mener det er på tide at KS innretter seg etter storbyenes krav til medlemsorganisasjonen.

– KS har i altfor stor grad vært talerør for distriktskommunene. De er overrepresentert i de styrende organer i KS, og deres interesser får for stor oppmerksomhet, sier han.

Reinsfelt ser også denne saken i sammenheng med den begynnende debatten om partipolitikken i KS bør svekkes.

– KS’ oppgave er ikke å videreføre regjeringens distriktspolitikk. KS skal jobbe for medlemmenes interesser og ikke de partipolitiske, sier Reinsfelt.

Han minner om at det er tverrpolitisk enighet bak storbyenes krav til KS.

Som eksempel på at KS har drevet partipolitikk og ikke interessepolitikk nevner han KS’ behandling av Rattsø II-utredningen.

– Rattsø II fører til at for eksempel Oslo kommune mister store skatteinntekter. Det er ikke bra at KS-styret støtter opp om å rive grunnlaget vekk under Oslos økonomi, sier han.

Skrevet av: Ingun Larsen