Vi må dele enda mer

Dersom vi skal nå et lavutslippssamfunn, må vi også redusere aktivitet som gir opphav til utslipp. Dette vil til syvende og sist bety at vårt eget forbruk må bli mer klima- og miljøvennlig. Vi må for eksempel sikte mot å klare oss med mindre areal per person i boligene våre, redusere forbruk av rødt kjøtt og bli mer kortreiste gjennom å gjøre flere ting lokalt.

Deling av ting, tjenester og areal kan være en vei til å bli mer bærekraftig.

Når vi snakker om deling, tenker mange av oss på delingsøkonomien, og får negative assosiasjoner til hvordan deling kan gi uheldige effekter i et globalisert marked.

I byene kan Airbnb fortrenge lokale innbyggere og lokalt næringsliv som pensjonater og hoteller. Slike globaliserte delingssystemer kan videre unndras nasjonale skattesystemer.

Studier viser også tilfeller av diskriminering på bakgrunn av hudfarge og utnyttelse av arbeidskraft i flere markedsbaserte delingssystemer. Det betyr imidlertid ikke at deling er noe vi ikke bør satse på. Deling og delingssystemer er ulike.

Deling – en praksis vi allerede har

Deling er ikke en ny strategi som nordmenn må venne seg til, men en del av en praksis vi allerede har. Vi låner når vi trenger noe av naboen, vi bruker biblioteket, og noen av oss har til og med forsøkt oss på bildeling.

Antropologen Polanyi studerte dette allerede for 70 år siden og hans arbeid fra 1944 kan gi oss et bedre grunnlag for å forstå ulike delingssystemer. Han kategoriserte bytte av varer og tjenester ut fra fire typer logikker eller systemer. Alle hjelper vi hverandre innenfor en husholdning. Dette gjør vi uten å forvente gjengjeld.

Når vi deler med naboen derimot, forventer vi en form for gjenytelse – at vi også kan spørre om hjelp når vi trenger det. Det er dette som kalles resiprositet. Denne typen deling er helt avhengig av nære relasjoner og tillit.

Så har vi deling som organiseres av en organisasjon, som for eksempel et vel eller en kommune. Her er det noen som trekker inn ressurser fra fellesskapet for å lage delingsløsninger, som for eksempel bibliotekene. Dette blir altså en form for redistribusjon.

Og til slutt er det deling som foregår via markedet. Her hører Airbnb hjemme, men også bildeling drevet av profesjonelle aktører. Når vi skal snakke om deling og bærekraft, kan vi skjele til disse fire kategoriene for bytte som Polanyi en gang satte.

Ulike delingssystemer utfyller hverandre

I en omstilling til lavutslippssamfunnet er lokalsamfunnsdeling særlig interessant. Den kan bidra til utvikling av sosiale relasjoner i nabolag, at vi låner og bytter istedenfor å kjøpe nytt og at det skapes muligheter for lokale bedrifter til å utvikle nye forretningsmuligheter. Slik sett kan deling i lokalsamfunn ble en del av en omstilling til lavutslippssamfunnet.

Studier vi har gjort av deling i et nabolag i Drammen, peker på at ulike typer delingssystemer, som deling mellom naboer og de som er organisert av et vel, kan utfylle hverandre, øke deling og skape nye sosiale møteplasser.

Deling med naboen er flott, men det fordrer at mange har slike nære relasjoner til naboen med gjensidig tillit.

Når deling organiseres gjennom for eksempel kommunen eller velet, kan flere delta. Ulike ting passer også til å deles innenfor ulike typer av delingssystemer. Vi deler gjerne småting med naboen, mens deling av en tilhenger eller større verktøy kan være lurt at organiseres av et vel, et boligbyggelag eller en profesjonell aktør. Slik sett har de ulike systemene ulike funksjoner, og kan bidra på hver sin måte.

Dette gjelder også deling gjennom markedet. Helt klart har private initiativ en rolle å spille for eksempel gjennom bildelingsløsninger, så sant disse reguleres for uheldige sider ved delingsøkonomien.

Ikke alltid miljø- og klimavennlig

Det er selvsagt også grunn til å spørre om deling alltid er miljø- og klimavennlig. Hva om deling av hytter i DNT-regi bare fører til en ekstra reise, i tillegg til at man drar med fly sørover og har egen hytte, eller at bildeling erstatter bruk av kollektiv, sykkel og gange?

Dette kan selvsagt skje, men det betyr ikke at deling ikke er noe man bør satse på. Det er vanskelig å omstille samfunnet uten samtidig å ta tak i grunnleggende samfunnsstrukturer som bidrar til at vi reiser mye ved hjelp av fossil kraft eller forbruker for mye. Dette må adresseres gjennom systemmessige endringer, og er ikke et argument mot deling.

Så la oss heie på de lokale delingsløsningene som utvikles, selv om de har noen begynnerskavanker. Vi må lære gjennom å utvikle nye løsninger og forbedre disse. Her kan kommunene gjøre en jobb.

Bibliotekene viktig arena

Bibliotekene er for eksempel viktige arenaer hvor andre ting enn bøker også kan deles. Noen biblioteker driver med deling av sportsutstyr, deling av kunnskap gjennom å arrangere verksteder for laging av ulike ting og har plasser hvor folk kan jobbe, studere, eller treffe kjente for eksempel på bibliotekkafé.

Slik sett utgjør bibliotekene en ny og viktig arena i den omstillingen vi må gjøre mot lavutslippssamfunnet.