Tar lokalpolitikerne slagrammete på alvor?

I år markeres det europeiske hjerneåret, og om kort tid skal rundt 10.000 lokalpolitikere ta fatt på fire år som folkevalgte. I Norge rammes rundt 16.000 personer av hjerneslag hvert år, og rundt 70.000 lever med et gjennomgått slag.

Kommunene har ansvaret for viktige tilbud til de slagrammete.

Risikoen for hjerneslag øker med alderen. I Norge vil antall personer over 67 år øke med rundt 200.000 hvert tiår fram til 2050, og Helsetilsynets rapport «Scenario 2030» tilsier en økning på 50 prosent i antall hjerneslag fra 2010 til 2030 som følge av den demografiske utviklingen.

Hjerneslag fører til en samlet årlig kostnad på minst 10 milliarder kroner.

Hjerneslag rammer uventet og ofte hardt og brutalt. Livet kan på kort tid bli snudd opp ned for både den som får slaget og for pårørende. Det kan endre både personlige relasjoner, kommunikasjonsevne og identitet.

Pleiepasient over natten

Tidligere stortingsrepresentant Ågot Valle (70) har fortalt sin historie til magasinet KK og TV2. Fra å være mektig nobelkomité-medlem som var med på å gi USAs president Barack Obama Nobels fredspris i 2009, ble Valle pleiepasient over natten i 2011.

Det har gått snart fire år siden slaget. Hun er nå lam på høyre side og sliter med afasi, som er betegnelsen på språkvansker. Men hennes imponerende vilje til ikke å gi opp og til å trene iherdig gjør henne heldigvis stadig friskere.

Mange som overlever et hjerneslag har behov for rehabilitering, og mange vil være avhengig av hjelp og støtte. Kommunene, og dermed kommunepolitikerne, har ansvaret for store deler av disse tilbudene.

Gjennom den nye folkehelseloven som ble innført i 2012 har de også ansvar for å skaffe seg oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere, samt å utforme strategier for å bedre folkehelsa.

Rehabilitering og oppfølging

Når en slagpasient kommer ut av sykehuset, er det kommunen som overtar ansvaret for rehabilitering og oppfølging. Hvilken arena rehabiliteringen utføres på, eller hvordan oppfølgingen skjer, avhenger av hva som er situasjonen for den slagrammete. For noen kan det legges opp til hjemmebasert rehabilitering, mens andre får tilbud gjennom rehabiliteringsinstitusjoner eller på sykehjem.

Vi vet at det er store forskjeller i kommunene på hvilke tilbud som gis. Noen får ikke tilbud i det hele tatt.

Samhandling

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, som nå er til revisjon, peker på hvor viktig det er med samhandling mellom aktørene i kommunen: At kommunens fagfolk internt samhandler, deltar i utarbeidelse av felles målsettinger sammen med pasient/pårørende og koordinerer ressurser, og at alle aktører forholder seg lojalt til de planer som blir lagt for rehabiliteringen.

Individuell plan bør brukes mer, da det kan bidra til bedre samhandling og god utnyttelse av ressursene.

Logopedtjenester

Om lag en firedel av dem som rammes av slag, får afasi. Mange slagrammete opplever språkvanskene som minst like ille som lammelser i armer og bein.

Å få svekket eller miste språket får store konsekvenser. Det sier seg selv hvor vanskelig det blir å tale sin egen sak når man har vansker med å snakke. Logopeder har derfor en sentral rolle i hjelpen til personer med afasi.

Ulike tilbud på sykehusene og utfordringene som afasi medfører, gjør at mange har behov for logopedtjenester i flere år. Både nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og ulike lovverk omhandler logopedtjenester. Til tross for dette, og at logopedtilbud er et kommunalt ansvar, varierer tilbudene rundt om i kommunene.

Oppfølging av unge slagrammete

Det er behov for bedre oppfølging av unge slagrammete i kommunene. Selv om antallet ikke er veldig stort, er det fortsatt slik at det bor personer under 50 år på sykehjem. Tidligere i år fortalte VG historien om en slagrammet kvinne på 34 år som bodde på sykehjem mot sin vilje.

Førsteamanuensis i sykepleievitenskap på Høgskolen i Hedmark, Randi Martinsen, hadde et poeng da hun tidligere i år uttalte til Journalen.no at når 25-åringer får samme tilbud som 80-åringer, er det noe som ikke er riktig.

Uttalelsen kom på bakgrunn av hennes doktorgradsarbeid om hjerneslagpasienter mellom 18 og 67 år og deres erfaringer med å leve med hjerneslaget over tid. I forskingsprosjektet kommer det fram at oppfølgingen av disse pasientene er tilfeldig og lite tilpasset de ulike pasientenes behov.

Bedre informasjon

Oppmerksomheten på hjerneslag må økes, både i befolkningen generelt og i helse- og omsorgssektoren.

Overlege ved medisinsk avdeling ved UNN Harstad (Harstad sykehus), Hanne Frøyshov, påpekte i sin kronikk i Indremedisineren 2/2014 at det er et mål at symptomene på slag skal sitte like dypt i folkesjela som bevisstheten rundt brystsmerter.

Hun peker videre på at det er viktig å nå ut til eldre med denne informasjonen. For eksempel er det viktig at de som bor på sykehjem og får et drypp eller slag, får diagnosen riktig og tidlig. For personer med en fra før av svekket allmenntilstand, eller andre og flere diagnoser, er det ikke en selvfølge at det alltid vil skje.

Frisklivssentralen

Nylig sto flere eksperter fram i Dagbladet og slo fast at trening og fysisk aktivitet kan gjøre en forskjell for slagrammete, og det ble vist til at utholdenhetstrening gir raskere bedring ved slag. Det er derfor viktig at det finnes gode rehabiliteringstilbud i kommunene, og at det legges til rette for trening og fysisk aktivitet i lokalsamfunnet. Her har frisklivssentralen en viktig rolle.

Selv om man kan håpe at bedre forebygging kan begrense den forventete økningen i antall hjerneslag noe, er det på det rene at vi står foran en utvikling som må tas på alvor. Spørsmålet er om kommunene og lokalpolitikerne er forberedt på konsekvensene av at antall personer som rammes av slag vil øke, og de krav det stiller til kommunal helse- og omsorgssektoren og ulike kommunale tilbud?