Slipp solen inn

I januar i år ble det avduket et oppsiktsvekkende prosjekt midt i London sentrum. I forbindelse med rehabilitering av den gamle jernbanebrua Blackfriars, anno viktoriatidens 1869, gikk man for å utnytte fasaden på helt nye måter. Over en treårsperiode ble det pusset opp og installert 4.400 fotovoltaiske paneler – solcellepaneler – som skal sørge for om lag halvparten av strømforsyningen til Blackfriars stasjon i løpet av et år.

Togbrua strekker seg fra den ene bredden av Themsen til den andre, og mer enn 6.000 kvadratmeter tak har fått dekke av solpaneler.

Med satsingen representerer Blackfriars Bridge Londons største solcellepark. Arbeidet med brua signaliserer evne og vilje til å satse på grønne løsninger i storbysammenheng.

Arkitektonisk er prosjektet allerede definert som ikonisk. Den blanke fasaden er godt synlig, og ifølge utviklerne bidrar prosjektet til å løfte London som foregangsby innen bærekraftig byutvikling. Foreløpig finnes det bare ett annet liknende konsept i verden, fotgjengerbrua Kurilpa i Brisbane i Australia.

London City er imidlertid ikke alene om å få øynene opp for energiutvinning fra sola og utnytte mulighetene i urban kontekst. I Indias hovedstad New Delhi har Dehli Metro et prosjekt på gang, der målet er å installere solcellepaneler på T-banestasjoner, ved parkeringsplasser, lagerhaller og boliger.

Først ut som selvforsynt på strøm er Dwarka Metro Station Sector 21, der produksjonen fra eget anlegg kom i gang i sommer, melder The Times of India.

Indiske myndigheter opprettet allerede i 2009 et omfattende og kostnadskrevende program for å stimulere til å etablere solfangeranlegg på alle landets offentlige bygg, hoteller og sykehus. Senest nå i august ble det offentliggjort at 200 av Indian Rails stasjoner, bygg og overganger skal få solcelleanlegg.

Også USA er i front. Utover regulære solkraftanlegg dukker solcellepaneler stadig oftere opp på alle former for enkeltbygninger; gårdshus og anlegg, parkeringshus, kontor- og kulturbygg. Naturlig nok er det solfylte California som leder an, men også New York, på en nordligere breddegrad, er med på trenden.

I global sammenheng er det likevel det langt fra tropiske Tyskland som ligger på topp i bruken av fornybar energi. Allerede i 2012 ble det meldt om hvordan hele landets strømbehov var dekket av solenergi – noen timer per dag. Tyske myndigheter har over flere år sørget for gunstige støtte- og stimuleringsordninger, som igjen har gitt markedet god starthjelp.

Inger Andresen, sjefforsker i SINTEF, er blant dem som har vist til hvordan den årlige solinnstrålingen i Oslo kun er cirka 5 prosent lavere enn i Würzburg, som benyttes som referanseklima i Tyskland.

Andresen mener at vi her hjemme utnytter sola som fornybar kilde for dårlig, og at vi trenger flere insentiver for å øke interessen og investeringene på feltet. Hun viser til en hel rekke fordeler; solenergi er en lokal ressurs, er evigvarende og har minimale miljøeffekter sammenliknet med andre fornybare kilder, inkludert vannkraft, som har sterk posisjon i Norge.

Den økende interessen, og trenden med å bruke solcellepaneler på alle typer bygg og infrastruktur, har også sammenheng med at det er i ferd med å bli lettere å integrere teknologien i fotovoltaiske paneler med flottere design og arkitektur. Der vi er vant til langstrakte og pregløse solkraftanlegg i karrige utkantstrøk, eller ufikse plater på brunbeisete hyttevegger, ser vi nå oftere at solenergisystemer integreres som unike bygningselementer.

Et interessant eksempel på dette finner vi i det nylig ferdigstilte PowerHouse Kjørbo-prosjektet i Sandvika, der et helt ordinært kontorbygg fra 1980-tallet nå har fått status som plussenergibygg. Det vil si at bygget produserer mer energi enn det bruker. På takene har man plassert én av landets hittil største solcelleparker.

Et annet pågående og innovativt prosjekt er Økern sykehjem, som ble valgt ut som prøvekanin av Oslo kommune Omsorgsbygg nettopp på grunn av den urbane beliggenheten. Bygget er under rehabilitering. Det legges vekt på fornybar energiproduksjon og energibesparende tiltak, med solstrøm som viktig energikilde. Prosjektet er utnevnt til demonstrasjonscase i det europeiske forskingsprosjektet «Nearly Zero Energy Neighborhoods» (ZenN), og vekker positiv oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Selve besparelsene i strømforbruk for det enkelte sykehjemmet er anslått til 1,7 millioner kroner per år.

Hva sier det oss? At potensialet for bruk av solstrøm tilknyttet landets fysiske bygningsmasse – både den eksisterende, og den framtidige – bør være massivt.