Pesto til planleggingen

Over flere år har vestlandsregionen jobbet med å styrke mattradisjoner som del av strategisk utviklingsarbeid og merkevarebygging, og i dette bør det være ting å lære. 

Nomineringen fant sted rett før jul, og Bergen har havnet i celebert selskap; bare et fåtall andre byer internasjonalt har gourmetbystatus, blant andre Popayán i Columbia, Chengdu i Kina, Östersund i Sverige og Jeonju i Sør-Korea, i tillegg til Belém i Brasil og Burgos i Spania.

Samtlige kan vise til sterk og stedstypisk gastronomi, god lokal kunnskap om tidligere tiders mattradisjoner, aktive matmarkeder og matfestivaler, samt produksjonsforhold som er bærekraftige og med respekt for miljøet, ifølge medlemskriteriene.

Det er Bergen kommune selv som har søkt om gourmetbystatus, og søknaden er utviklet gjennom et mangfoldig partnerskap: Hordaland fylkeskommune, Hordaland Bondelag, Fylkesmannens landbruksavdeling, Innovasjon Norge, Universitetet i Bergen, Bergen Reiselivslag, Bergenskokkenes Mesterlaug, Fiskeridirektoratet, Seafood Innovation Cluster og restaurantmiljøet i Bergen.

Rent konkret har det vært investert 120 millioner kroner til den nybygde Torghallen, i tillegg til opprustning av byens mest besøkte turistattraksjon, Fisketorget. Utvalget av lokal mat til salgs på torget skal bedres, kompetansen på sjømat videreutvikles, og turister skal få servert matopplevelser i verdenstoppen.

Helt nylig ble det arrangert verdensmesterskap i kunsten å koke fiskesuppe og Norgesmesterskap i å lage pesto. Næringsbyråden i Bergen, Gunnar Bakke, sier det slik:

– Vi er et marint hovedsted innen forsking, utdanning og sjømat, og vi har kokker og råvarer i verdensklasse. Samtidig er vi det fylket i landet som har flest småskalaprodusenter innenfor havbruk og jordbruk, og denne matkulturen satser vi på.

Opplevelse og lokal deltakelse

Næringsbyråden og Bergen retter seg ikke bare mot internasjonale turister og tilreisende med smaksrike og kortreiste måltider, men satser også på tettere samarbeid mellom lokalmatprodusenter og opplevelsesbedrifter i regionen. Dette er en nøkkel; UNESCOs gourmetbyprogram inngår i FNs overordnete satsing på kreative byer, såkalt «UNESCO Creative Cities Network», med 116 medlemsbyer fra 54 land, verden over, per i dag.

Dette er steder der det legges ekstra vekt på kultur- og opplevelsesdimensjoner i den urbane utviklingen, særlig knyttet opp mot brukskunst og håndverk, design, film, musikk, medier og gastronomi, hvor det stimuleres ekstra til samarbeid og deltakelse mellom ulike aktører, på ulike nivåer.

Ifølge teorier om kreativ by, der teoretikere som Charles Landry og Richard Florida har vært ledende stemmer, handler denne typen utviklingstankegang (kort sagt) om å kombinere «myk» og «hard» infrastruktur i byer og regioner. Alle steder har et kreativt potensial, men skal det utløses må politikere og planleggere legge til rette for mer enn samferdsel og offentlige tjenester. Ved å stimulere deltakelse og aktivitet, høytenkning, nytenkning og eksperimenter, bygger teorien på at vanlige mennesker kan utrette det ekstraordinære. Dette ekstraordinære bidrar til økt tiltrekningskraft, nye mennesker, flere ideer – og vips: Vekst og positiv utvikling.

Matturismen nær doblet

Man kan innvende at akademiske kulturby-teorier får kritikk for være fraser og prat. At kulturen ikke er så avgjørende som mange liker å tro. At det er helt andre parametere som påvirker byer og steders faktiske suksess.

Samtidig trenger vi ikke å reise så veldig langt for kjenne på kroppen hvordan særlig lokal matkultur har fått nærmest magnetisk tiltrekningskraft disse siste årene. Vi står i kø for å handle i mathaller og på matmarkeder.

Seterstøler og gårdsbruk har fått nytt liv og ekstra næringsinntekter ved å selge kortreiste og økologiske produkter, ofte i kombinasjon med lokalt håndverk og eller naturopplevelser. I Lom har et enslig bakeri skapt en ny gullalder og rekordartet etterspørsel etter snurreboller og focacciabrød bakt på økologisk mel fra lokal mølle. Tilstrømmingen til bakeriet har bidratt til nyetableringer både innenfor handelsnæringen og turistnæringen i Lom.

På Røros har Rørosmat utviklet andelslag der lokale matprodusenter er andelseiere; mange aktører står sammen om å skape «et moderne mateventyr, Norges tydeligste merkevare innen lokalmat», mens Bergen altså er selve gourmetregionen på den internasjonale himmelen.

Dette er ikke dumt.

Ifølge tall fra Innovasjon Norge kjøpte 43 prosent flere turister lokalmat på reise i Norge i 2014, sammenliknet med året før. Matglade turister la igjen 660 millioner kroner mer enn gjennomsnittsturistene.

Undersøkelser viser at flere ønsker å oppleve Norge på samme måte som Italia og Frankrike, der gode matopplevelser inngår som et vesentlig element i turer, utflukter og ferier.

Under den store internasjonale matmønstringen Grüne Woche i Berlin nå i januar, var Innovasjon Norges direktør, Anita Krohn Traaseth, til stede og la vekt nettopp på mat som konkurransefortrinn for Norge:

– Vi har fantastiske råvarer som fisk, rein, vilt og naturlige, rene landbruksprodukter, og sammenliknet med andre land ligger det sunne og trygge prosesser bak. Vi må gripe og videreutvikle de mulighetene som ligger i dette markedet for å skape økt verdiskapning og sysselsetting. Hvorfor skal ikke vi bli Matlandet, spurte Traaseth.

Og ja. Hvorfor skal vi ikke det?