Når det beste blir det godes fiende

Det nye fraværsregimet skal redusere skulk i videregående skole, og fraværet vil helt sikkert gå ned. Det aller viktigste spørsmålet er allikevel: Vil nytt fraværsregime gi økt gjennomstrømming i videregående skole?

Essensen i det nye regimet er at udokumentert fravær ut over 10 prosent i hvert enkelt fag, fører til at eleven ikke får karakter i faget. Ved sykdom kreves legeerklæring for at fraværet skal godkjennes.

Det er mange år siden jeg gikk på videregående skole. Denne høsten er jeg blitt minnet om at jeg alltid ble skikkelig forkjølet de første dagene etter skolestart. Jeg gikk nok som oftest på skolen, selv om jeg smittet alle mine medelever. Legeerklæring var aldri et tema. Jeg var livredd fravær.

Det betyr ikke at min skolepult alltid var besatt. Jeg var både forkjølet, tok førerkort på dagtid og var russeformann, som det het på 80-tallet.

Russetida ble planlagt og organisert på dagtid. Den gang var fraværsgrensen på 15 prosent. Hvordan kunne jeg gjøre alt dette i skoletiden nesten uten fravær? Jo, mine fantastiske lærere så litt pragmatisk på utfordringen med fravær. De forsto at ei bygdejente som meg var helt avhengig av førerkort. Og de satte pris på at noen tok ansvar for russetida som en viktig institusjon.

Lærerne mine likte ei jente med tæl som gikk på skolen uansett forkjølelse. I en slags stilltiende forståelse mellom dem og meg, ble nok ikke alt mitt fravær notert ned.

Samfunnet har i dag et helt annet syn på skolegang. Læreren skal behandle alle likt, og fravær skal føres time for time. Og bra er det!

Dagens videregående skole fungerer i praksis som obligatorisk og nødvendig for alle. Forskjellen på å være ufaglært og å holde et vitnemål fra videregående skole i hånda, er som natt og dag. Vitnemålet gir dagens ungdom god helse og jobb. Bestått videregående skole er gullbilletten til et godt liv for den enkelte ungdom og et samfunnsøkonomisk columbi egg. 

Nå finnes knapt et arbeidsmarked for dem som ikke har fullført og bestått videregående skole. Det ordnet seg for mine jevnaldrende på 80-tallet, selv om de ikke besto videregående. De fikk alle jobb hvis de ønsket det.

I dag er det arbeidsmarkedet for ufaglært arbeidskraft som er desidert vanskeligst å komme inn på. Jobbene er svært få i forhold til søkerne.

Kunnskapsministeren sier at når du har valgt å starte i videregående skole og ta opp en skoleplass, må du være til stede. Jeg er helt enig i at elevene skal være til stede på skolen.

Jeg er ikke enig i at det er et valg å gå videregående skole i dag. Det finnes ingen andre alternativer! Det er derfor mange skoleeiere er villig til å strekke seg så langt som mulig for at alle ungdommer skal kunne fullføre og bestå.

I Hedmark fylkeskommune har vi lenge hatt en policy om å holde alle elever i videregående skole lengst mulig. Vi har brukt store ressurser på dem som mangler skolemotivasjon og de som har store, sammensatte utfordringer. Vi har ønsket dem i skolemiljøet lengst mulig.

Noen av disse elevene er suksesshistorier som fullfører og består. Noen består kanskje et fag eller to. Allikevel har vi ment at disse 16–18 åringene har potensial og muligheter vi som skoleeier må strekke oss langt for å realisere.

NIFU-forsker Eifred Markussen viste i en undersøkelse blant nesten 10.000 personer på Østlandet, ni år etter at de gikk ut av videregående, at også litt utdanning lønner seg.

Markussen skriver: «Jo høyere kompetanse, også på lavere nivå enn fullført videregående, jo større andel er sysselsatte – og jo lavere andel er utenfor arbeidsmarkedet. Og noe videregående opplæring er bedre enn ingenting – selv om man ikke står løpet fullt ut.»

Dette er kanskje den viktigste årsaken til at Hedmark fylkeskommune uttalte seg negativt til det nye fraværsregimet da forslaget var ute på høring.

Vi ønsker ikke 80-tallets skolekultur tilbake. Men vi er inderlig bekymret for et rigid fraværsreglement som vil utestenge de elevene som trenger oppfølging, støtte og individuell tilrettelegging aller mest. Det er ikke vanskelig å forstå at motivasjonen til disse elevene tar slutt, når fraværsgrensa er nådd lenge før skoleårets slutt. Faren er at veien til gutterommet på dagtid blir meget kort, når det nye fraværsregimet sørger for tydelig avskjed.

Revider det nye fraværsregimet! La en god intensjon bære frukt og ikke bli sin egen største fiende.