Kommunalt lovverk hindrer innovasjon

Innovasjonsbudskapet er formidlet i utallige offentlige utredninger og meldinger, som innovasjonsmeldingen for offentlig sektor og demografiutredningen «Det handler om Norge», som begge kom i 2020.

Kommunene har også tatt til seg innovasjonstankegangen. Det er ikke én kommune med respekt for seg selv som ikke har omtalt innovasjon i strategiske dokumenter.

KS satser stort på radikal innovasjon – innovasjon som skal utfordre det bestående. Og det bestående, det er lover og regler. Radikal innovasjon skal utfordre lovverket og handlingsrommet i lovverket.

En rapport fra Menon Economics viser at det ikke finnes noen oversikt over alle lov- og forskriftskravene kommunene står overfor, men at det sannsynligvis dreier seg om flere tusen konkrete lov- og forskriftskrav.

Det er ikke bare en overveldende mengde av reguleringer, reglene er også svært detaljerte. Og det blir stadig nye krav og normer og kompetansekrav. Pedagognormen for barnehagene og bemanningsnormene for skolene ble for eksempel skjerpet i 2018. Også kravene til legenes kompetanse er skjerpet de siste årene, og det er innført krav til psykologer i alle kommuner. Og slik kunne jeg fortsatt.

Bak alle disse reguleringene ligger det gode intensjoner og fornuftige begrunnelser. Bemanningsnormer, kvalifikasjonskrav og krav om hva kommunene må tilby innbyggere av tjenester, er utarbeidet for å sikre innbyggere i hele landet gode kommunale tjenester. Hver og en av de detaljerte reguleringene kan være fornuftige alene.

Det er heller ikke rart om mange i de ulike sektorene opplever at lover og regler skjermer sektoren for nedskjæringer i krevende budsjettkamper. Likevel tror jeg vi kan være enige om at både mengden og detaljeringsgraden er et problem. Både statsforvaltere, kommunetopper og statlige byråkrater har uttalt at kommunene stilles overfor for mange lovkrav, og at det nærmest er umulig for kommunene å ivareta alle kravene fullt ut.

Omfattende reguleringer gjør det vanskelig å få gjennomført innovasjon på de store og tunge tjenesteområdene. Dette øker faren for at innovasjonsprosesser i kommunene ender med små symbolske endringer. Kommunene kan ikke teste ut nye ting når det allerede er detaljregulert hvordan oppgavene skal løses. Gode intensjoner og kortsiktige mål ødelegger for mer langsiktige mål, som tillit og lokal handlefrihet. Kombinerer vi alle disse reguleringene med stram kommuneøkonomi, er det ikke mye handlingsrom igjen til å utøve politikk.

Telemarksforsking gjennomførte nylig en landsdekkende kartlegging av lokaldemokratiet og lokalpolitikernes arbeidsvilkår. Det som i størst grad begrenser det lokalpolitiske handlingsrommet, er kommunal økonomi og statlig detaljstyring. Kommunene opplever at de blir forvaltere av statlig styrte velferdstjenester.

Opplevd handlingsrom og innflytelse har stor betydning for motivasjon til å delta i lokalpolitisk arbeid. Til og med større betydning enn opplevelsen av hatytring, trusler og plagsomme henvendelser. Dette er et alvorlig signal om hva som truer lokaldemokratiet.

Men hva kan gjøres med dette problemet? Det er jo ikke bare å kutte ut alle lover og regler. Eller?

Regjeringen presenterer selv to muligheter i kommuneproposisjonen for 2023: Frikommuneforsøk og tillitsreform.

Frikommuneforsøk er testet ut i Danmark ved at noen kommuner gjennom avtaler med regjeringen har fått fritak fra det meste av lovgivning innen eldreomsorg, grunnskole og barnehage. Det er ikke noe automatikk i at det å fjerne regler fører til nytenking og bedre tjenester.

Professor Ulf Hjelmar har evaluert erfaringene som Danmark har gjort seg siden det første frikommuneforsøket i 2012. Ifølge Hjelmar stimulerer frigjøring fra regler medarbeidernes lyst og mot til å sette spørsmålstegn ved hvordan ting gjøres i dag. Poenget med fritakene er de ansatte kan bruke sin faglighet og kreativitet til selv å finne ut hvordan tjenestene kan bli bedre. Dette er tillit i praksis.

Erfaringene er avbyråkratisering, større faglig frihet, større arbeidsglede og mer helhetsorienterte løsninger for brukerne. Å teste ut å frigjøre kommunene fra detaljerte lover og regler på noen områder, og gi de mulighet til å finne nye løsninger, henger godt sammen med en tillitsreform.

Det er lite konkret i kommuneproposisjonen om hvordan frikommuneforsøk og tillitsreform kan følges opp i Norge. Det blir spennende å se om regjeringen vil følge opp de vage formuleringene i proposisjonen med mer konkrete tiltak i distriktsmeldingen som kommer til våren. Kommunal- og distriktsdepartementet varsler at innovasjonskapasitet og lokal handlefrihet i distriktskommuner skal være sentrale tema i meldingen.

Distriktsmeldingen kan være en god mulighet for staten til å vise at de er innovative, og ikke er redd for å teste ut nye ting uten å vite hva resultatet blir. Når de kommunale budsjettene blir strammere, bør den statlige styringen bli mindre. Da kan ikke lovverket stå i veien.