Velger tildelingskontorene å tilby hjemmesykepleie til eldre som skrives ut fra sykehus fordi det er mangel på korttidsplasser på institusjon? Det trenger vi mer kunnskap om, skriver forsker Heidi Gautun.

Velger tildelingskontorene å tilby hjemmesykepleie til eldre som skrives ut fra sykehus fordi det er mangel på korttidsplasser på institusjon? Det trenger vi mer kunnskap om, skriver forsker Heidi Gautun.

Foto: Roger Hardy / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

For mange eldre skrives ut fra sykehus til eget hjem

Sykepleierne mener at flere eldre pasienter trenger korttidsopphold i institusjon etter sykehusopphold. Men korttidsplasser – og langtidsplasser – ser ut til å være mangelvare.

En spørreundersøkelse blant 2.341 sykepleiere som jobber på sengeposter i sykehus og 4.312 sykepleiere som jobber i sykehjem eller hjemmesykepleie, finner at mange av sykepleierne var uenig i tildelingskontorene i kommunene sine valg av tjenester til eldre pasienter som skrives ut fra sykehus.

Hjemmetjenestene har ifølge sykepleierne ikke tilstrekkelig bemanning og medisinsk kompetanse til å dekke behov.

Mange av pasientene sies å bli fulgt opp i eget hjem. Flere eldre pasienter trenger i dag (avansert medisinsk) behandling og pleie de første dagene og ukene etter at de har vært innlagt i sykehus. Hjemmetjenestene har ifølge sykepleierne ikke tilstrekkelig med bemanning og medisinsk kompetanse til å dekke behov. Flere trenger ifølge sykepleierne oppfølging i korttidsinstitusjoner.

Det har vært mye oppmerksomhet om spenninger mellom sykehus og kommunene knyttet til utviklingen med kortere liggetid i sykehus. Kommunene opplever at sykehus definerer pasienter som utskrivningsklare for fort, og at de må ta imot pasienter på kort varsel.

Både ansatte i administrasjonen og i tjenestene i kommunene har gitt uttrykk for avmakt, fordi de ikke har innflytelse – det er sykehusene som bestemmer når det skal skje.

Det har vært mindre søkelys på hvordan de som jobber nær pasientene i sykehus, opplever kommunikasjonen med tildelingskontorene i kommunene når disse vedtar hvordan pasientene skal følges opp etter utskrivning. Kommunene bestemmer om pasienten skal hjem, få hjemmesykepleie eller følges opp i korttidsinstitusjon.

Sykehussykepleiere har i kvalitative intervjuer gitt uttrykk for fortvilelse når eldre pasienter skrives ut, fordi de opplever at pasientene ikke får god nok behandling og pleie når de blir skrevet ut til hjemmesykepleien. Flere av pasientene som skrives ut til hjemmesykepleien, trenger ifølge sykehussykepleierne et kortidsinstitusjonsopphold.

Spørreundersøkelsen blant sykepleierne viser at de er enige om at flere eldre pasienter trenger korttidsopphold i institusjon etter utskrivning fra sykehus. Uenigheten er mellom sykepleierne og kommuneadministrasjonen.

Det ble i forkant av spørreundersøkelsen gjennomført intervjuer med et lite antall sykepleiere som jobbet i sykehus og kommune. Disse viste at sykepleierne hadde ulike erfaringer med kontakten med ansatte på tildelingskontorene. Enkelte av sykehussykepleierne ga uttrykk for avmakt og frustrasjon fordi de opplevde en ovenfra og ned-holdning når de var i kontakt med tildelingskontoret. De sa de følte de måtte «gå på tå hev» når de formidlet eldre pasienters behov fordi de hadde opplevd å bli møtt på en negativ måte tidligere. Ansatte på tildelingskontoret var ikke interessert i innspill, og sa det var de som bestemte.

Andre sykepleiere ga uttrykk for helt andre møter med tildelingskontorene. De hadde opplevd at ansatte på tildelingskontor var like fortvilet som dem, når de ikke hadde institusjonsplasser å tilby svært syke eldre pasienter.

Spørreundersøkelsen viste at sykepleierne var uenig i flere av tildelingskontorenes beslutninger om å følge opp pasienten i eget hjem. Det behøver ikke bety at ansatte på tildelingskontorene var uenig med sykepleierne. Institusjonsplassene har blitt bygget ned, og de som jobber på tildelingskontorene, har fått ansvar for å gjøre vanskelige prioriteringer. De kan også mene at flere av de eldre pasientene har behov for oppfølging i institusjon.

Vi trenger mer kunnskap om i hvilken utstrekning ansatte ved tildelingskontorene opplever at de må velge hjemmesykepleie fordi det er mangel på kortidsinstitusjonsplasser.

Beslutninger som tas på overordnet nivå i kommunen, bestemmer handlingsrommet til ansatte ved tildelingskontorene.

Så er det også flere forhold som påvirker handlingsrommet til «toppen» i helse- og omsorgssektoren i kommunen. Blant annet har kommuneøkonomi, overføringer fra staten, reformer, lovgivning og «myke» styringssignaler fra staten betydning for de økonomiske rammene som settes for helse- og omsorgssektoren.

I stadig større grad påvirkes også hvilket tjenestetilbud som kan tilbys, av om kommunene klarer å rekruttere og beholde helsepersonell i et stadig strammere marked.

Kommunene har imidlertid et handlingsrom – kommunene fører en ulik politikk. Det varierer for eksempel hvor mye helse- og omsorgssektoren prioriteres i forhold til andre sektorer. Og kommunene har ulike tjenesteprofiler – noen satser (mer) på hjemmetjenester, andre satser (mer) på sykehjem.

Spørreundersøkelsen blant sykepleiere i sykehus og kommunene indikerer at det er stort behov for flere kortidsinstitusjonsplasser i kommunene. Om kommunene klarer å tilby eldre pasienter kortidsinstitusjonsopphold etter utskrivning, avhenger imidlertid også av at tilbudet av langtidsplasser i sykehjem er tilstrekkelig.

Et sitat fra denne hjemmesykepleieren illustrerer poenget:

«Nå ligger det mange langtidspasienter på korttidsavdelingene fordi det ikke er plass til dem på langtidsavdelingene i sykehjem, som igjen går ut over de som trenger korttid etter sykehus. De har kuttet plasser fordi folk liksom skal klare seg hjemme. De på tildelingskontoret gråter på jobb. Det er kaos overalt.»