Byrådsleder Roger Valhammer sto for den offisielle åpningen av Samfunnssikkerhetens hus i Bergen.

Byrådsleder Roger Valhammer sto for den offisielle åpningen av Samfunnssikkerhetens hus i Bergen.

Foto: Eivind Senneset / Bergen kommune
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Et tryggere Vestland

Det er all grunn til å gratulere Bergen med sitt «Samfunnsikkerhetens Hus». Dette kan bli et nasjonalt fyrtårn innenfor kommunalt beredskapssamvirke.

Nylig åpnet «Samfunnsikkerhetens Hus» i regi av Bergen kommune. Tanken har vært der lenge, og i 2019 erkjente kommunen at de ikke var godt nok forberedt på fremtidens risikobilde med sammensatte utfordringer som krever stor mobilisering.

Vi tror dette er starten på en ny måte kriser blir håndtert på i Norge på.

Dette sammen med en økende forventning fra innbyggerne om kvalitativt god og trygg krisehåndtering i alle lokalsamfunn har gjort at kloke ildsjeler og fremsynte politikere har fått realisert et samhandlingssenter.

Koronapandemien har vist betydningen av tett samspill over kommunegrensene i regionene. Vestlandet har gjennom historien heller ikke vært spart for katastrofer. I nyere tid har hendelser som Turøy-ulykken, demningsbristen i Munkebotn og havariet til «MS Rocknes» vært påminnelser om at beredskapen må være på topp.

De mange kritiske samfunnsoppgavene som er lagt på kommunene, gjør det krevende å ha en beredskap på et bredt sett av områder.

Derfor er det særs gledelig at et samvirkesenter blir etablert. Døgnåpen vakttelefon og eget kompetansesenter, samt gode liasoneringer med andre enheter, gjør dette senteret til et meget operativt verktøy.

Kommunen tar med dette et betydelig sjumilssteg når det gjelder å bygge beredskap for innbyggernes trygghet. Krisehåndtering er et fag som går langt bredere enn ansvarsområdet til nødetatene, og er betydelig mer kompleks og langvarig enn hva som utføres i skinnet av blålys.

Vi er alle innbyggere i en kommune, og kommunens ansvar og oppgaver varer mye lengre enn nødetatenes ansvar i større kriser. Men: Krisehåndtering krever både et apparat og kunnskaper som de mindre kommunene sliter med å holde seg med. Spør noen som bor på Gjerdrum om deres erfaringer knyttet til kommunal beredskap!

I Hurdalsplattformen er den påtroppende regjeringen tydelig: «God beredskap krev klare ansvarslinjer og lokal forankring. Ressursane som skal handtere krisane, må vere tilgjengelege over heile landet. Den viktigaste beredskapsressursen er det lokale politiet i samarbeid med kommunane, helsetenesta og brann- og redningsvesenet

Denne politiske føringen henger sammen med regjeringens klart uttalte mål om å styrke regionene, med overføring av makt og myndighet til kommuner og fylkeskommuner. I en krisehåndteringssammenheng er dette ikke ukomplisert, da flertallet kommuner er små og har spinkle ressurser pluss varierende kapasitet knyttet til krisehåndtering.

Hurdalsplattformen tar til orde for å redusere Statsforvalterens rolle overfor de enkelte kommuner, noe som kan bli en ekstra utfordring når det gjelder å bygge kriseberedskap. Derfor er det riktig og viktig at byer som Bergen nå etablerer samarbeidsavtaler med nabokommuner i hele regionen.

Interkommunale eller tverretatlige beredskapsordninger har så langt vært en suksess i tynnere befolkede deler av Norge.

Nordland fylke er ganske sammenlignbart med Vestlandet. Her har en også gått samme veien, med nødetatene som har gått i spissen for samlokalisering og fellesløsninger, godt støttet av Bodø kommune. Der samlokaliserte man nødmeldetjenesten for politi/brann/helse fra 2016 av. En følgeforskning gjort av NTNU gjennom de to siste år oppsummerer samarbeidet slik:

«Det har resultert i en økt tillit, et felles arbeidsmiljø og at terskelen for å ta kontakt har blitt lavere. Samtidig opplever både operatører og ledere at de lettere oppnår en felles situasjonsforståelse.»

I Nordland og andre regioner/ fylker vil det være svært nyttig å se til Bergen og det tette kommunale samvirket som er i ferd med å utkrystallisere seg. Her legges grunnlaget for mer effektive samt billigere fellesløsninger, og betydelig kvalitetshevende synergier mellom fagmiljøene over kommunegrensene som fremmer næringslivets forutsigbarhet og innbyggernes trygghet.

Det er derfor all grunn til å gratulere Bergen med sitt «Samfunnsikkerhetens Hus». Dette kan bli et nasjonalt fyrtårn innenfor kommunalt beredskapssamvirke hvis en får god oppslutning fra alle kommuner i regionen.

Vi tror dette er starten på en ny måte kriser blir håndtert på i Norge på. Sike enheter vil på sikt etableres i de større byene, som derved kan betjene innbyggerne i hele regionen på profesjonelt og robust vis. Dette vil frigjøre lokale mannskaper til å «trekke fram slangene der hvor brannen er», til beste for innbyggere i hele Vestlandet.