Den kravstore nordmannen

Jeg er så finsk at jeg aldri blir helt klok på dette: Flere steder i dette langstrakte landet bor det folk med lang skolevei. Vurderer de å flytte?

Nei, de mener at kommunen, fylkeskommunen, og i siste instans, staten må ta ansvar. I dette landet skal man kunne bosette seg i hvilket som helst grisgrendt strøk og forvente at det offentlige stiller opp med barnehage, bibliotek, vinmonopol, videregående skole og på toppen av alt: Offentlige arbeidsplasser! La oss i det minste legge kriminalomsorgen der det ikke bor folk! Og et par statlige tilsyn, så klart!

Kompetanse er totalt underordnet. Distriktspolitikken vinner, fordi vi er i Norge, og i Norge har man råd til galskap.

Jeg leste en gang om en bilsjåfør med mobilen i lomma. Mobilen hans ringte ut 77 ganger fordi veien var så humpete. Han tok slett ikke ut mobilen av baklomma, men krevde at fylkeskommunen skulle ta ansvar – både for veien og for mobilregningen! Der har vi kanskje et kroneksempel på dagens nordmann. Oppfører man seg som en idiot, så er det det offentlige som må ta ansvar for det også.

Et sted i Sandefjord gikk det nylig jenter som flashet skolevesker til 9.000 kroner. De måtte legge sine Mulberry-er utenfor butikkdøra, og så klaget de på NRK over at veskene deres kunne bli stjålet. Dette er den nye og enda mer kravstore generasjonen som krever at staten må ta ansvar – nå også for skoleveskene!

I Aftenposten klaget nylig en 22-åring over hvor dyre privatisteksamenene var. Hun hadde visst fått én femmer for mye og kom ikke inn på medisin i Oslo.

Vurderte hun å flytte til Tromsø, Bergen eller Trondheim? Nei, selvfølgelig ikke. Hun fikk i stedet paradeplass i Aftenpostens spalter til å klage sin store nød!

Mellom linjene sto det at staten måtte ta ansvar for at hun ikke fikk en sekser i det ene faget og i det minste gi henne gratis privatisteksamen som plaster på såret.

I februar en gang var det møkkavær og ingen vei over fjellet fra Tynset til Lillehammer. Hva gjorde folket? De ringte politiet og kjeftet på at veiene ikke ble brøytet skikkelig. De krevde at det offentlige skulle ta ansvar! For været! Og hva gjorde politiet? Avlyste Femundløpet!

Jeg klager over den kravstore nordmannen og er selv blitt mentalt så norsk at jeg, som fersk arbeidsledig, nå krever at staten må ta ansvar, selv om jeg selv, fullt vitende og ved mine fulle fem, satset på noe så tåpelig som en akademisk karriere.

Nå hyler jeg her, etter 10,5 år i midlertidige stillinger i akademia, at staten må ta ansvar! Nav må finne en jobb til meg, helst innenfor det smale og totalt unyttige som jeg selv valgte å satse på. Kan ikke staten bare lage en arbeidsplass til meg? Hva med et eget skreddersydd tilsyn på Lillehammer?

Her sitter vi på ræva og forventer full service, uansett sammenheng. Vi innbiller oss at amerikanere er brautende og kravstore, men sannheten er at vi ikke er noe bedre.

Det er som med demokrati og kapitalisme i Russland: Det er fortsatt så nytt og tradisjonsløst. Folk vet ikke helt hva det er og hvordan det brukes riktig. Samme med penger her. Vi er så nyrike at vi ikke vet om vi skal tørke rumpa med sedler. Gamle penger lukter ikke, men det gjør jammen de nye.

Vi flasher med vår 10–20 år gamle rikdom sånn som disse jentene i Sandefjord flashet sine Louis Vuitton-, Marc Jacobs- og Mulberry-vesker. Og mens den filippinske innvandreren vasker dassene våre og bosnieren bilene, så tror vi på toppen av alt at vi har fortjent det!

Sannheten er at vi ikke har fortjent en dritt. Vi er den bortskjemte nasjonen. Det nye klasseskillet kommer til å bestå av folk som fortsatt vil – og kan! – arbeide, og de som mener de fortjener å slippe.

Og når alt dette er skrevet og levert, sender jeg jammen et nytt meldekort til Nav. Mens jeg venter på tilsynet mitt …