Seier i skattekampen

Hvor mange omganger kampen om skatteinnkrevingen vil få, vet vi ikke. For Finansdepartementet holder det jo med én scoring. Men det ser ut til å være over for denne gang. Kommunene tok hjem seieren nok en gang.

Det har altså vært mange runder om skatteinnkrevingen før, under ulike regjeringer. Byråkratene i Finansdepartementet har vært pådrivere. Dette er femte gang siden årtusenskiftet at forslaget blir stoppet, enten på forslagsstadiet eller i Stortinget. Og det er bare siden årtusenskiftet.

I begynnelsen av denne uken ble det klart at det ikke er flertall på Stortinget for statliggjøring, som denne gangen er en del av skattelovsproposisjonen. Formelt skal saken avgjøres på partiledernivå.

KrF tok tidlig avstand fra statliggjøring. Venstre ga også tidlig signal om at de ikke ville ha en sentralisering av skattekontorene. Men reelt kom avklaringen med denne uttalelsen fra Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik til Kommunal-Rapport.no mandag ettermiddag:

«Vi setter spørsmålstegn ved om staten vil være en like effektiv skatteoppkrever som kommunene, og om innsparingene vil være så store som Skatteetaten har beregnet. Det er også veldig dårlig timing å ta fra kommunene en så viktig oppgave samtidig som den gjennomfører en kommunereform som skal gi kommunene flere oppgaver.»

Finansdepartementet har gjort et solid forsøk denne gangen. De har hatt blankpussete våpen og en finansminister som virkelig har gått inn for saken. Siv Jensen (Frp) satt statliggjøringen inn i en større reformsammenheng da hun lanserte denne i juni i fjor. Forslaget kom samtidig med at kommunereformen ble rullet ut, og kommunene ble lovet flere oppgaver.

Siv Jensen var helt klar: Skatten har ikke noe med kommunereformen å gjøre. Dette handler kun om at skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave. Staten bør ta seg av dette. At kommunene har gjort oppgaven meget bra i mange år, er fint, men nå må denne særnorske snodigheten opphøre. Og dessuten: 450–500 årsverk kan spares ved statliggjøring og sentralisering til større skattekontorer.

Saken har vært på høring. Denne gangen var det faktisk kommuner som var enig med Jensen, 18 viste Kommunal Rapports opptelling. Ordfører Jon Svartdal (KrF) i Seljord var en av dem, og han resonnerte slik:

– Vi tenkte først og fremst prinsipielt. Den som skriver ut skatten, bør drive den inn. Små kommuner kan ha nytte av å ha skatteoppkreveren på kommunehuset fordi hun blir en del av et økonomisk fagmiljø. Men med kommunereformen og større kommuner blir fagmiljøene store nok.

KS og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har kjempet for fortsatt kommunal skatteinnkreving. Det beste argumentet har alltid vært det gode resultatet. Kommunene får inn 99,8 prosent av skatten. De argumenterer for at de driver inn restanser ved å kjenne sine skatteytere og få til fleksible løsninger.

Helt kvitt kommunale innkreverne ville man likevel ikke bli om selve skatteoppkrevingen ble overført til staten. Kommunene måtte fortsatt kreve inn kommunale gebyrer og avgifter. Da er det dumt å splitte innkrevingsoppgaven på to nivåer, lyder et annet argument.

Disse argumentene har nok en gang vunnet fram i Stortinget. Likevel: Finansdepartementet vil nok prøve seg igjen. Skattevokterne i kommunene må altså sove med et ett øye åpent.