Nærdemokrati etter reformen

Grendeutvalg, utviklingslag, kommunedelsutvalg, lokalsamfunnsutvalg, bydeler eller områdekomiteer. Det finnes mange ulike måter å organisere nærdemokratiet på i en større kommune. Poenget med alle er å hindre at det blir en liten klikk med politikere som tar alle avgjørelsene. Et viktig mål er også at alle deler av kommunen blir hørt, og at folk engasjeres i lokalmiljøet og for lokalmiljøet.

Når kommunene nå forhandler om sammenslåing, er små kommunene ofte redde for å bli slukt av de store. De frykter sentralisering av makt og kommunale institusjoner. De er redde for å bli en utkant som ingen hører på i den nye storkommunen. Medisinen kan altså være disse nærmiljøutvalgene.

Søgne-ordfører Astrid Hilde (Ap) sa til Kommunal Rapport for noen uker siden at avtalen om kommunedelsutvalg var avgjørende for at hun gikk inn for en storkommune. Fem kommuner med Kristiansand som den største, har inngått en intensjonsavtale.

– Vi har funnet en modell som gjør at vi kan bli større uten at vi føler at vi blir slukt av Kristiansand, sa hun.

Alle de mindre kommunene får et utvalg, og storbyen deles i tre utvalg.

Den finske kommuneforskeren Siv Sandberg har laget en modell som viser de ulike typene av nærdemokrati. Grovt sett kan de deles i tre kategorier:

• Frivillige organisasjoner i et geografisk område, ofte velforeninger.

• Foreningsbaserte lokalutvalg, ofte kommunalt initiert.

• Bydeler med delegert beslutningsmyndighet og tjenesteansvar.

Det er flere hensyn å ta når slike nærmiljøutvalg skal opprettes. Ett av dem er selvfølgelig hvor stor makt og myndighet de skal ha, og hvilken tilknytning de skal ha til kommunen.

Oslo er den eneste kommunen i Norge med bydeler som har budsjett, administrasjon og folkevalgte politikere. Bydelene styrer hovedsakelig sosiale tjenester og forebyggende helse, samt SFO, lokale parker og TT-tjenester.

Fredrikstad har 21 lokalsamfunnsutvalg initiert av kommunen. Disse har ikke budsjett, og medlemmene er privatpersoner som velges på årsmøte. Utvalgene er høringsinstanser og bindeledd mellom lokalmiljø og kommunen. De arrangerer også kafé for eldre, søppelrydding og en form for natteravning.

Øvre Eiker har seks grendeutvalg som koordinerer alle gode krefter i området, og holder kontakt med kommunen. Stedsutvikling er hovedoppgaven for disse.

Geografien må man også ta hensyn til når slike utvalg opprettes. Fredrikstad har organisert utvalgene rundt skolekretser. Den første ordningen, oppdelt etter de gamle kommunene som ble tvangssammenslått med byen i 1992, fungerte sementerende og holdt liv i gammel motstand.  

I Bodø er det bare ytterkantene av kommunen som har utvalg. Det fikk de da lille Skjerstad ble sammenslått med den geografiske store kommunen.

I Danmark har nærmiljøutvalgene vokst fram etter kommunereformen. Evalueringer har vist at avstanden mellom borgere og politikerne har økt, spesielt i storkommunenes ytterkanter. Nærdemokrati trives ikke i store kommuner, var én av konklusjonene.

De nye utvalgene skal bringe politikken ut til innbyggerne, og innbyggerne inn i lokalpolitikken. Minst åtte av de nye kommunene har utviklet nærdemokratimodeller. Sjekk ut nettsiden nærdemokrati.dk, så får du kanskje noen nye ideer.

Intensjonsavtalene som nå inngås mellom dem som kan komme til å danne nye storkommuner, viser at flere vil ha store kommunestyrer. Det gjøres for at alle deler av den nye kommunen skal være representert. Nye Kristiansand er foreløpig det største, med hele 77 representanter.

Store kommunestyrer er ofte upraktiske og dyre, så kanskje flere bør tenke i retning av lokalutvalg? Det kan være en bedre medisin mot sentralisering og politisk avmakt enn kommunestyrer på størrelse med et halvt storting.