Løft fram profilene i Kommune-Norge!

Kommune-Norge består av 356 kommuner, 11 fylkeskommuner og en rekke kommunale selskaper. Men disse virksomhetene er tomme skall og institusjoner uten de tusenvis av medarbeiderne som har sitt daglige virke der.

Noen av disse medarbeiderne har utmerket seg utover det vanlige i år eller over flere år. Det kan gjøre dem til aktuelle kandidater til Kommunal Rapports kåring av Årets kommuneprofil. 

Jakten på kandidater og kåring av en vinner foregår de neste ukene.

Det er derfor vi oppfordrer våre lesere til å foreslå kandidater i tråd med kriteriene. Det sentrale her er at dette skal være politiske, administrative og faglige ledere som har utvist lederskap utover det vanlige. Og de skal altså ha sitt daglige virke i en kommune, fylkeskommune eller kommunalt selskap.

Dette er virksomheter som preges av kontinuerlig omstilling og endring, selv om vi ikke snakker om konkurranseutsatte bedrifter som slåss om markedsandeler og kunders gunst. 

Sektoren skal derimot sørge for grunnleggende velferdstjenester og bidra til å utvikle lokalsamfunn for næringsliv, organisasjoner og enkeltmennesker. Alt skal skje innenfor en demokratisk ramme. Den skal fremme deltakelse, involvering, men også evne til å håndtere konflikter og sørge for legitime avgjørelser.

Med til dette bildet hører også forventningspress fra innbyggere og overordnede myndigheter. Det er lovfestede rettigheter og vagere politiske løfter. Og det er et kritisk blikk fra organisasjoner og medier.

Litt av en oppgave å håndtere alt dette, enten du er politiker eller medarbeider, spør du meg.

Mye handler om god og stabil drift, trygg økonomistyring og forutsigbar politikk. Dette står likevel ikke i motsetning til utvikling, endring, nyskaping og innovasjon.

Mye handler også om teamarbeid og en kultur for kontinuerlig endring. Det er populært å snakke om lagarbeid i kommunesektoren. Og laget er viktig, men noen ganger er det lagspillere som utmerker seg. Vi skal ikke undervurdere hva enkeltmennesker betyr når tjenester og organisasjoner skal utvikles og ny politikk skapes.

Jeg er derfor ikke i tvil om at det er mange kvalifiserte mennesker til en slik kåring. Jeg har lest om noen av dem i Kommunal Rapport, lokalaviser eller sett og hørt dem på ulike konferanser og tilstelninger. Men det er flere der ute.

Dette kan være den profilerte politikeren som har stått fram og kjempet for en sak og et lokalsamfunn. Det kan også være den fagsterke medarbeideren som har løftet fram et felt, bidratt til utvikling og varig endring. Eller det kan være den utholdende lederen som har navigert gjennom et urolig og skiftende farvann uten å miste målet av syne eller grepet om rorkulten. 

Kåringene de siste årene har løftet fram kandidater og vinnere i alle disse kategoriene. 

Nå er det opp til Kommunal Rapports kvalifiserte lesere å foreslå nye kandidater basert på en god begrunnelse i tråd med kriteriene. I kåringene de to siste årene har det – naturlig nok – vært flere kandidater som har utmerket seg i forbindelse med koronapandemien. Pandemien er over, men ettervirkningene merkes på ulikt vis. Kanskje er det kandidater som peker seg ut i denne forbindelsen. Men jeg regner med at vi også i år får forslag på personer som har arbeidet innenfor helt andre områder.

Når forslagene er kommet redaksjonen i hende, skal avisens jury gå gjennom og vurdere dem. Til slutt vil seks kandidater bli presentert. Da starter selve kåringen, som leserne står for.      

Klisjeen som gjerne framføres i kommunale festsammenhenger er at alle bor i en kommune. Det betyr at de også er avhengig av tjenester og politikk fra kommunale og fylkeskommunale institusjoner og/eller tilhørende selskaper. 

Da er det viktig at tjenestene og politikken tjener lokalsamfunnet, det vil si alle som bor og virker der, best mulig. Det innebærer å møte nye behov og tilpasse seg endringer i samfunnet.   

Nå er det tid for å rette oppmerksomheten mot de menneskene som er sentrale i dette arbeidet. Nøl derfor ikke med å sende inn forslag!