La gode eksempler bli hverdagen

Det kommunalpolitiske toppmøtet mandag og tirsdag er en opptakt til det mer formelle landstinget i KS, som startet tirsdag ettermiddag og varer til onsdag klokka 14. Toppmøtet valgte temaet «utenforskap», et nyord som handler om alle de som faller utenfor, enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på andre arenaer.

Konferansen ble overraskende bra. Slike konferanser med veldig overordnete tema kan fort bli litt kjedelige og repeterende, men her var det gode konkrete eksempler i fleng. Alle som har problemer med frafall i videregående skole eller integrering av flyktninger fikk nok av eksempler på at det faktisk går an å gjøre noe med disse utfordringene som mange kommuner og fylkeskommuner sliter med.

Man kan ikke forvente alle svar på en konferanse, men spørsmålet i etterkant må jo bli: Hvorfor lærer ikke flere av de beste? Hvorfor er det fortsatt oppfattet som «rart» at kommunen kan tjene relativt gode penger på integreringstilskuddet, få innvandrere i jobb eller følge opp ungdom som er i ferd med å falle fra, slik at de faktisk fullfører videregående og kommer ut i arbeidslivet?

Virkeligheten er riktignok ikke alltid er så ille som tallene vi bruker tilsier. Professor Ivar Frønes ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo fortalte at frafallet på videregående skole er mindre om man måler ungdommen sju år etter at de startet utdanningen, i stedet for etter fem år som er standarden i dag. Tall fra SSB viser at selv enslige mindreårige flyktninger i hovedsak er i jobb eller utdanning fem år etter at de har ankommet landet.

Men frafall eller sysselsetting av nye innbyggere er ikke medieskapte problemer, selv om en del kommuner oppnår gode resultater. Det handler om reelle utfordringer, og for hver som faller utenfor får både samfunnet et potensielt problem – og den enkelte får et dårligere liv.

Spørsmålet er hvordan de gode eksemplene kan bli gjennomsnittet? Rælingen lykkes med å gi flyktninger jobb, men hvordan kan det bli normalen også i kommuner som tar i mot langt flere flyktninger? Hvordan kan Hedmarks suksess i arbeidet mot frafall bli standarden for fylkeskommunene?

Ett svar er å bli flinkere til å følge med og være ærlige om problemene. Hvis barn av innvandrere ikke går i barnehagen, bør kommunestyret faktisk vedta et mål som administrasjonen skal følge opp og rapportere på. Det gir oppmerksomhet i budsjetter, tertialrapport og avisspalter.

Mange kommuner slår om seg med uforpliktende slagord når de skal sette mål for egen virksomhet. Det har liten hensikt. I stedet ville det være bedre om flere kommuner erkjente at de hadde noe å lære av andre, og satte klare og tydelige mål for å komme på nivå med de beste raskt. Noen gode resultater handler om tid og riktig innsats, men det å ta i bruk gode ideer kan gjøres raskt.

Utenforskapet blir nok ikke borte i løpet av de fire årene til neste landsting, men at måleevnen i Kommune-Norge raskt utvikler seg i riktig retning kan være en god start.