Kamp om fylkenes oppgaver

Da Stortinget behandlet hovedtrekkene i kommunereformen for ett år siden, var den største endringen et bredt flertall for Venstres forslag om å inkludere fylkeskommunene i reformen. Fylkeskommunens oppgaver vil ta mye av oppmerksomheten også når Stortinget skal ta for seg oppgavemeldingen.

Regjeringens samarbeidspartnere Venstre og Kristelig Folkeparti er begge sterke tilhengere av at dagens fylkeskommuner skal bli færre, større og sterkere regioner. De vil være fornøyd med at regjeringen nå inviterer fylkeskommunene til å diskutere sammenslåing. Fylkesgrensene skal vurderes av Stortinget sammen med kommunegrensene våren 2017.

Det Venstre og KrF liker dårlig, er at regjeringen samtidig foreslår å ta de to viktigste oppgavene fra en del fylkeskommuner – videregående opplæring og kollektivtransport – for å gi dem til storbyområdene. Alle fylkeskommunene skal miste ansvaret for tannhelsetjenesten. De to samarbeidspartiene varsler at de vil se nøye på disse forslagene fra regjeringen, og komme med forslag i Stortinget til oppgaver som kan overføres fra staten til fylkeskommunene. Opposisjonen avviser kategorisk å flytte de to største oppgavene ut av fylkeskommunene.

Regjeringen peker ut en ny rolle for større regioner; de kan bli sterkere samfunnsutviklingsaktører. Derfor kan det tenkes at de borgerlige partiene blir enige i Stortinget om nye oppgaver til regionene i denne retningen. Da kan muligens Venstre og KrF gå med på at de 4–5 aller største byområdene får videregående opplæring og kollektivtransport.

Det er symptomatisk at de to største oppgavene regjeringen vil gi til kommunene, hentes fra fylkeskommunene. Den rødgrønne regjeringen støtte på problemet i sin stat-kommune-melding, nå gjør den blå regjeringen det samme: Departementer, direktorater og fylkesmenn stritter imot å gi fra seg oppgaver og myndighet til lokale og regionale folkevalgte.

Kommunene har særlig grunn til å være skuffet over at regjeringen ikke er kommet lenger med konkrete forslag til å redusere den statlige detaljstyringen av kommunene. Det mangler ikke på utredninger fra de siste årene. Men som et ekko av Magnhild Meltveit Kleppa skal regjeringen igjen ha en «full gjennomgang» av den statlige styringen av kommunene. Konklusjonen kommer i 2017.

Nå innebærer riktignok en del av ansvaret som foreslås overført til kommunene mindre statlig styring – for eksempel økt myndighet i utmarksforvaltning og plan- og bygningssaker. Men det store grepet som viser at regjeringen mener alvor med å redusere statlig detaljstyring og styrke lokaldemokratiet, det mangler. Et slikt bidrag fra staten kunne virkelig ha motivert kommunene i reformprosessen.

Når arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) med stort alvor forklarer hvorfor ansvaret for å kjøpe dusjkrakker og sklimatter bør overføres fra staten til kommunene, så er det en invitasjon til å latterliggjøre oppgavene som overføres. At ordførere skal få ansvaret for borgerlige vielser er vel heller ikke det viktigste i verden.

Men selv om det er en del smått blant de 30 oppgavene regjeringen vil overføre til kommunene, og en del av dem skal utredes og prøves ut, så er det store velferdsoppgaver her også. Tannhelse, rehabilitering, Distriktspsykiatriske sentre og familievern er viktige oppgaver.

Kommunene får trolig også et helhetlig ansvar for barnevern, men her kommer regjeringen med et eget forslag. Veldig mange kommuner vil også glede seg over økt myndighet over arealplanlegging, naturområder og miljøutslipp. Og noen over at de skal få bestemme hvor skutere skal få kjøre – både til sjøs og til lands.