Astrup bommer

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram de endelige Kostra-tallene i dag. De økonomiske nøkkeltallene for kommunesektoren taler kommunalministerens framstilling av kommuneøkonomien midt imot.

– Før krisen traff, hadde kommunene et godt utgangspunkt for året. (…) De hadde et fundament som gjør det lettere for dem å komme seg gjennom koronakrisen, sa Astrup til Kommunal Rapport da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai.

Kommunalministeren erklærte offensivt at «ingen kommune er i akutt økonomisk krise». Ingenting tilsier at kommunene må kutte i budsjettene, mente han, og viste til store ekstraordinære skatteinntekter de siste årene. De gjør at «mange kommuner har bygget seg opp en buffer».

Mange tall kan brukes til å måle kommunenes økonomiske tilstand. Det er likevel enighet om hvilket nøkkeltall som er det aller viktigste: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Det er kommunens «overskudd».

Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien, hvor uavhengige fagøkonomer og representanter for departementet og KS er med, anbefaler at netto driftsresultat i kommunene bør være minst 1,75 prosent.

I 2019 var resultatet 1,9 prosent. Utenom Oslo, som har en stor og ganske god økonomi, var resultatet 1,5 prosent – altså under det anbefalte nivået. Det siste er en tilbakegang fra 2,2 prosent i 2018.

Kommunenes økonomi ble merkbart forverret i fjor. Kommunene fikk større skatteinntekter enn anslått, men de måtte brukes til å få regnskapet i balanse, i liten grad til å bygge opp buffer.

Det er store forskjeller på kommunenes netto driftsresultat. 179 kommuner hadde negativt resultat i 2019 - en dobling fra året før. Særlig små kommuner sliter med økonomien.

Statsbudsjettet for i år la ikke opp til å styrke kommunenes økonomi. Det var beregnet å gi en reell inntektsvekst på bare 0,3 prosent, den laveste på 15 år.

Tallenes tale er så klar den kan bli. Astrup bommer med sin virkelighetsbeskrivelse. Svært få kommuner kjenner seg igjen i den. Da blir den heller ikke troverdig.

Svært mange kommuner hadde et dårlig økonomisk utgangspunkt for 2020.

Mange av dem som gikk med «underskudd» i fjor – og som har budsjettert med minus i år – må sies å være i en akutt økonomisk krise.

Når Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett for 2020 fredag, vil ikke flertallet av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet garantere at kommunene får full kompensasjon for de økte utgiftene og de fallende inntektene koronakrisen har ført med seg.

Denne usikkerheten på toppen av en stram økonomi, gjør at flere vil kutte når budsjettet revideres nå i juni – fordi kommuneloven pålegger dem å ha budsjett i balanse. Og en ting er helt sikkert: Ekstraordinære skatteinntekter vil ikke redde kommunenes økonomi i år.