Frykter privat drift av kraftverk

Regjeringen vil lovfeste offentlig eierskap til vannkraften. Men samtidig varsler den at eierne kan leie ut kraftproduksjonen til både offentlige og private selskaper i hele EØS-området, for inntil 30 år om gangen.

- Dette kan overføre makt og myndighet til utenlandske selskaper i strid med prinsippet om nasjonal styring og kontroll, sier styreleder Børre Rønningen i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) til Kommunal Rapport.

- Blir utleieordningen veldig omfattende, kan den faktisk føre med seg at det reelle eierskapet flyttes fra eier til leier, sier han.

Private inn bakveien

LVK er i hovedsak fornøyd med forslaget til ny eierskapsmodell for vannkraft, som olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) la fram før påske. Men organisasjonen advarer mot forslaget til utleieordning. Den vil gi kraftverkseieren mulighet til å leie ut produksjonen i 30 år, med mulighet for forlengelse uten tidsbegrensning.

Leiekontrakter må utlyses på anbud i hele EØS-området, og leietakerne kan også overta operatøransvaret, varsler regjeringen, som vil legge fram et eget høringsforslag om leieordningen senere.

LVK-lederen er positiv til at regjeringen åpner for et innslag av privat medeierskap og privat kompetanse i offentlige kraftselskaper. Men utleieordningen må gjennomgås nærmere både av departementet, regjeringen og Stortinget, mener han.

- Folkets eie

- Regjeringen vil at våre energiressurser skal være hele folkets eie. Vi vil derfor ha et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser, erklærte statsråd Haga, da hun la fram forslaget, som innebærer at den snart hundre år gamle hjemfallsordningen videreføres i ny, EØS-vennlig form.

Hjemfallsordningen fra 1909 har sikret offentlig eierskap og kontroll ved at bare offentlige selskaper får evigvarende konsesjon. Private har måttet gi fra seg vannfall og kraftverk til staten etter 60 år.

Nå innføres i stedet krav om offentlig eierskap for alle konsesjonsbelagte kraftverk. Private får bare eie inntil en tredel.

Beholder 100 mrd.

Dette er en stor seier for KS og LVK, som har kjempet hardt for fortsatt kommunalt og fylkeskommunalt eierskap til vannkraften.

Forslaget hjemfallsutvalget fremmet i 2004, ville ha presset kommuner og fylkeskommuner ut av kraftproduksjonen. Hvis de ikke solgte seg ut frivillig, ville deres kraftverdier - anslått til rundt 100 milliarder kroner - blitt overført til staten etter noen tiår, i likhet med de private. Begrunnelsen var ESAs krav om likebehandling.

Bondevik-regjeringen sendte forslaget på høring, men trakk det etter sterkt press.

Stoltenberg-regjeringen valgte å utfordre ESA. I juni 2007 slo EFTA-domstolen fast at dagens hjemfallsordning er i strid med EØS-reglene. Men den sa også at offentlig eierskap til vannkraften kan være et mål i seg selv. Haga følger opp ved å lovfeste offentlig eierskap.

- Saken har tatt en positiv vending og er bra håndtert av regjeringen etter EFTA-dommen. Men en omfattende utleieordning kan bryte veldig med det som ellers er gjort, advarer Børre Rønningen i LVK.