Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymret for norske elever etter at Pisa-undersøkelsen viser at norske elever har aldri prestert dårligere.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymret for norske elever etter at Pisa-undersøkelsen viser at norske elever har aldri prestert dårligere.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kunnskapsministeren om Pisa-tallene: – Bekymret

Norske elever har aldri prestert dårligere i matematikk, lesing og naturfag, ifølge Pisa-undersøkelsen. Det bekymrer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Den omfattende Pisa-undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 15-åringer i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018.

Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.

Vil ha krafttak

– Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sier Nordtun.

I rapporten heter det at covid-19-pandemien framstår som en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene.

Nordtun sier at pandemien og digital skole kan forklare noe av tilbakegangen, men påpeker at Norge hadde langt kortere nedstengning i skolen enn andre OECD-land. Hun mener den negative utviklingen startet lenge før covid.

Hovedfunnene i Pisa-undersøkelsen er:

  • Aldri før har norske elever prestert dårligere i gjennomsnitt i matematikk.
  • I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.
  • Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag.
  • I Pisa 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
  • Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing.
  • Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.