Nyheter
Etikkoffensiv i helsesektoren
Med en ny håndbok og engasjerte kommuner, satser KS på å øke bevisstheten og kompetansen om etikk i helse- og omsorgssektoren.
Sist uke kom KS etikksatsing, «Samarbeid om etisk kompetanseheving», i gang for alvor. Siden 2007 har ni pilotkommuner jobbet med etikk innen pleie og omsorg, men nå skal prosjektet tilbys kommuner over hele landet.
I forrige uke var 27 kommuner på en oppstartssamling, hvor etiske utfordringer i kommunehelsetjenesten sto på dagsordenen.
- Vi har opplevd stor interesse for prosjektet. Målet er å ha med 100 kommuner ved utgangen av neste år, forteller prosjektleder Kari Hesselberg i KS.
Haugtun omsorgssenter i Gjøvik, som også er undervisningssykehjem, er én av de ni pilotene som har jobbet systematisk med etisk kompetanseheving det siste året og skal bidra med inspirasjon og kompetanse til nye deltakere i prosjektet.
- Etisk refleksjon er, slik jeg ser det, å være bevisst på egne tanker, følelser og holdninger i møte med andre mennesker, sier Kristin Haugen, leder av undervisningssykehjemmet ved Haugtun.
- Det står ikke på tid
De ansatte ved Haugtun har jobbet med etikkspørsmål i såkalte refleksjonsgrupper, i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Disse gruppene skal videreføres.
Gjøvik kommune har dessuten opprettet en etisk komité for helse- og omsorgssektoren. Den skal drøfte ulike problemstillinger de ansatte tar opp, behandle ulike temaer og lage spørsmål til refleksjon for bruk ute i avdelingene.
- Temaene kan være for eksempel hva menneskets verdighet er, eller hva er respekt, forklarer Haugen.
Hun mener at etikkarbeid ikke trenger å koste mye tid eller penger, og at det blir for enkelt å skylde på at man ikke har tid.
- Vi har knappe rammer, men vi må se hva vi bruker de eksisterende møteplassene til - hva er det vi egentlig snakker om der.
Haugen mener rapporter i vaktskifte, personalmøter eller nyansatt-dager kan brukes til å reflektere rundt etiske spørsmål.
- Alle yrker har etiske retningslinjer. En ti minutters diskusjon om ett av punktene kan være nok for å komme i gang, sier hun.
Ledelsen må med
For Haugen er det viktig å få fram at etikk er et ledelsesspørsmål. Hun har selv vært opptatt av å forankre etikkprosjektet i den politiske og administrative ledelsen i kommunen.
Hennes råd til andre ledere i helsetjenesten som skal jobbe med etikk, er å bruke faget sitt og formidle eksempler fra hverdagen til politikerne.
Til hjelp i etikkprosjektet er det utgitt en håndbok, skrevet av Tom Eide og Einar Aadland, som er tilgjengelig også for kommuner som ikke deltar i prosjektet.
Hittil er det bevilget 2 millioner kroner årlig over statsbudsjettet til KS etikkprosjekt. Neste år blir støtten økt til 5 millioner. Pengene skal gå til lokale etikkdager, veiledningskurs og seminarer.