Vi trenger varige og bærekraftige demenskor

Pågangen til Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole (NMH) og til meg som leder for senteret, har vært stor etter at vi som forskerteam deltok i dokumentarserien Demenskoret.

Vi prøver å svare så godt vi kan på all respons. 17. mars arrangerer vi derfor kurset Etablering og ledelse av demenskor sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norsk forening for musikkterapi.

Vi vil også utvikle en digital veileder som kan være til nytte for alle som vil starte kor.

Det er flott at serien motiverer til oppstart av nye demenskor i hele landet. Som jeg sier i siste episode: Her er det mye å hente, som kan bety mye for så mange!

Som generalsekretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, stadig minner oss om: Blant hjemmeboende med demens er det fortsatt bare én av tre som får lovpålagt aktivitetstilbud i sin hjemkommune.

Vi ønsker derfor mange aktører velkommen i demenskorsatsingen. Det gjelder alle som vil det samme som oss, nemlig å tilby godt tilrettelagte og bærekraftige demenskor. De bør være bygd på «personsentrert omsorg» – en omsorgsfilosofi som tar hensyn til hvordan en person opplever sin situasjon, verden rundt seg og den enkeltes personlige forhold.

Norsk musikkterapi har med sitt ressurs- og mestringsorienterte fokus mye til felles med denne filosofien, og har bidratt til utvikling av god praksis i demensomsorgen. Flere musikkterapeuter arbeider i dag på institusjoner, sykehjem, dagsentre og kulturskoler.

Men tilbudene er for tilfeldige. Vi er langt unna en systematisk implementering, selv om slike tiltak er anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for demens.

Musikkterapipraksisen reguleres kontinuerlig av kunnskapsutviklingen som skjer i forskningen. Norsk musikkterapi er langt fremme her, og det er grunn til å håpe at pågående studier der musikk og korsang blir brukt i forskning med personer med demens, snart vil gi flere interessante resultater.

Det gjelder studier som HOMESIDE, om musikkterapi for hjemmeboende par som lever med demens, og studiene ALMUTH (Alzheimer og musikkterapi) og MIDDEL, om musikkintervensjoner, demens og depresjon i eldrehelse.

Pilotstudien forskerteamet gjennomførte i serien om Demenskoret, heter Kor, demens og livskvalitet og inngår i den store internasjonale HOMESIDE-studien, som Musikkhøgskolen deltar i. Studien undersøker korsangens effekt og verdi på helse og livskvalitet for 12 av koristene, over en periode på åtte uker.

Standardiserte, skjemabaserte målinger ble gjort på atferdsmessige og psykologiske symptomer på demens, depresjon, apati, livskvalitet og humør. Resultatene viser tendenser som bekrefter tidligere funn på samtlige målinger. Én av målingene, Dementia Mood Picture Test, viser signifikant effekt på bedret humør hos kordeltakerne etter hver korøvelse sammenlignet med målinger gjort før øvelsene.

De andre målingene viser ingen negative endringer. I sum er resultatene gode, særlig fordi demens er en sykdom der forverring dessverre forventes.

Men her er det mye mer å hente. Vi tror at mer forskning, sammen med en utvikling av musikkterapeutisk kompetanse, vil bidra til å skape gode og bærekraftige demenskortilbud fremover.

Dette vil være tilbud som også inkluderer de sykeste, og de som er alene og ikke har ressurssterke pårørende.

Vi er klare til å støtte og utvikle fremtidige demenskor. Vi er også glad for at andre dyktige fagpersoner som kordirigenter, musikkpedagoger og kulturskolelærere, engasjerer seg i oppstarten av slike kor. Deres kompetanse er også viktig.

Samtidig er det behov for flere musikkterapeuter. Både Musikkhøgskolen i Oslo og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen har søknadsfrist 15. april for masterstudiene sine i musikkterapi.

Kortere utdanninger i musikk og helse gis ved flere andre universiteter og høyskoler, blant annet Ansgar høyskole, som igjen gir opptak til master i musikkterapi.

Velkommen til å bli med i utviklingen av det spennende fagfeltet musikkterapi og nye, robuste demenskor!