Vi slår alarm nok en gang

TV 2 har gjort en solid og viktig innsats ved å gjøre noe ingen andre har gjort før dem: Kartlegge hvor lange ventelister det er for sykehjemsplass i Norge. Selv med alle svakheter tallene måtte ha, har vi nå faktisk et omtrentlig tall på hvor mange som søker, men som får avslag på plass på sykehjem. Det er viktig.

De politiske reaksjonene på dette tallet vitner om at evnen til logisk tenkeevne ikke er en forutsetning for å bli folkevalgt. Nå sist går KrF-leder Dagfinn Høybråten hardt ut mot den sittende regjerings sykehjemssatsing. Det kan på Høybråten virke som om han heller vil bli gammel i noen av verdens fattigste land i stedet.

Høybråten inntar en rolle det forutsigbare spillet i Stortingets ventehall pålegger ham å ta. Hadde dette vært under Bondevik-regjeringen, ville minst ett opposisjonsparti reagert på samme måte.

Hvor ille er det egentlig 3.000 gamle ikke får den sykehjemsplassen de eller deres pårørende ønsker? Mange vil mene at folk bare søker om sykehjemsplass som siste utvei. Kanskje bør opplevelsen av å ha behov for sykehjemsplass – som vel disse 3.000 i kø har – være et gyldig nok kriterium for å få plass? Det bryter i så fall kraftig med hvordan vi har innrettet resten av helsevesenet og velferdssamfunnet.

Hvordan er ventelistene nå i forhold til 2007 eller 2003 – da Høybråten selv satt i regjering? Det aner vi faktisk ikke. Vi vet ikke om det da var 3.000, 10.000 eller 100 som fikk avslag.

Vi vet heller ikke så mye om de 3.000 som nå angivelig venter på plass. Rana kommune har en innbygger som har ventet på omsorgsbolig i ti år. Hun har fått flere tilbud i mellomtiden, ifølge kommunen, men vedkommende vil bo på et spesielt omsorgssenter og har derfor takket nei til kommunens tilbud. Er det for mye fleksibilitet å forlange av kommunen? Definitivt.

Hele problemstillingen skriker etter mer kunnskap. Om de som søker om sykehjemsplass, om kommunenes planer for nye plasser, om hva som skjer med dem som ikke får den heldøgns pleien de ber om, om livskvaliteten blant dem som bor lenge på sykehjem eller i omsorgsbolig. Men det trenger vi ikke, mener blant andre KS.

En god statistikk er en forutsetning for å få en saklig og god diskusjon om hva som er «riktig» størrelse på køen. Vet vi ikke noe om de som etterspør, kan vi heller ikke vite om dagens kø vokser eller skrumper, eller hvor gamle og syke de som spør om plass, faktisk er.

I mellomtiden er vi prisgitt en uintelligent diskusjon om forvaltningen av enorme offentlige pengesummer, basert på svært lite kunnskap og veldig mye følelser.