Våre medlemsbedrifter opplever dagens praksis, der offentlige treningssentre driver under kunstig gode betingelser, som en stor utfordring, skriver Anita Sundal.

Våre medlemsbedrifter opplever dagens praksis, der offentlige treningssentre driver under kunstig gode betingelser, som en stor utfordring, skriver Anita Sundal.

Illustrasjonsfoto: Kyrre Lien / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ulovlig kommunal støtte rammer innbyggerne

I Follo tingrett utspiller det seg i disse dager en sak av stor prinsipiell betydning.

Spørsmålet retten skal ta stilling til, er hvorvidt Frogn kommune har gitt ulovlig støtte til et kommunalt treningssenter tilknyttet kommunens badeanlegg.

Kommunen har ved flere anledninger tilført sentret friske penger over kommunebudsjettet.

Hvis Frogn kommune blir dømt, kan det få store konsekvenser mange andre steder. En rapport fra Oslo Economics, som blir lagt fram som bevismateriale, konkluderer med at etableringen ikke kunne ha skjedd uten finansiering fra fellesskapets midler.

De siste 20 årene har vi sett en økende trend der offentlig eide og drevne treningssentre har blitt etablert i tilknytning til kommunale svømmehaller. Dette vil gi ineffektiv konkurransevridning hvis den offentlige aktøren mottar kommunal støtte. Slik støtte kan arte seg som direkte driftstilskudd, men også som gunstige lån eller investeringer som sammenlignbare private konkurrenter ikke ville fått tilgang til.

Rent juridisk er dette et felt som sjelden testes rettslig. Hovedforhandlingen i Follo tingrett vil derfor gi viktig rettspraksis på området.

Bakgrunnen er at Frogn kommune siden 2019 gjennom et kommunalt foretak har drevet treningssentret Drøbak Frogn idrettssenter, som er samlokalisert med det lokale badeanlegget Bølgen. Tre lokale, privateide treningssentre har saksøkt kommunen, og krever erstatning med bakgrunn i at det kommunale sentret i realiteten har mottatt ulovlig statsstøtte. De mener at denne støtten har ført til at deres sentre har opplevd tap av medlemmer og redusert lønnsomhet.

En rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra Hovedorganisasjonen Virke har sett nærmere på problematikken knyttet til offentlig eide treningssentre og risikoen for konkurransevridning. Saken som i disse dager behandles av Follo tingrett, brukes som case for å utforske problemstillingen. Rapporten konkluderer entydig med at det har blitt gitt kommunal støtte til sentret, og at driften har gitt en konkurransevridning som statsstøtteregelverket er ment å hindre.

Rapporten peker blant annet på at treningssentret ved Bølgen helt siden oppstarten i 2019 har drevet med underskudd. Kommunen har derfor ved flere anledninger tilført sentret friske penger over kommunebudsjettet.

Oslo Economics konkluderer med at en rasjonell, privat investor med kjennskap til markedet ikke ville gjort investeringen ved å etablere sentret. Videre er konklusjonen at investoren heller ville valgt å avvikle foretaket enn å tilføre de nødvendige driftsmidlene for å holde sentret åpent fram til i dag.

Oslo Economics konkluderer også med at treningssentret ved Bølgen har nytt godt av å låne penger av kommunen til en betydelig mer gunstig rente enn hva en privat aktør kunne forvente – og at denne rentefordelen kan være konkurransevridende.

Om retten konkluderer på samme måte som rapporten, kan det få konsekvenser for mange norske treningssentre og kommuner.

Våre medlemsbedrifter opplever dagens praksis som en stor utfordring, og vi får tilbakemeldinger på at offentlige sentre, som driver under kunstig gunstige betingelser, fører til at private aktører vurderer å legge ned eller velger ikke å etablere nye sentre. Ikke bare oppleves dette som svært urettferdig for personer som har satset penger, tid og krefter på å etablere et godt treningssenter – det fører også til at innbyggerne i kommunen får et dårligere treningstilbud.

Virke følger spent med på saken i Follo tingrett. Hvis retten slår fast at det har forekommet ulovlig statsstøtte, håper vi det betyr at politikerne og administrasjonen i norske kommuner opparbeider seg en bevissthet om at kommunen gjennom banale feilgrep kan rive ned gode tilbud til innbyggerne.