Debatt
Tidenes krise i Arendal kommune
Arendal kommune er inne i sin største krise noensinne. Sparekravet i budsjettet for 2009 og de nærmeste årene er stort. Så stort at det krever betydelig kriseforståelse av både bystyret og den administrative ledelsen i kommunen, ja, også kommunens ansatte.
Når vi toppen av det hele opplever at det kan komme på tale å dekke opp betydelige tap på pensjonskassens verdipapirer, skjønner alle at bare drastiske tiltak kan løse situasjonen.
Men vi kommer ikke unna at det er staten ved Finansdepartementet og Stortinget som har den største innflytelsen på kommunens inntekter. Og når vi i den pågående finanskrisen opplever at staten må gi krisehjelp til bankene, er det uforståelig at ikke pensjonskassene er med på denne pakken.
Min påstand er at staten ikke har tatt innover seg den enorme prisvekst som har vært i bygge- og anleggsbransjen. Når kommunene har investert i barnehager, skoler og omsorgsinstitusjoner de senere årene, har de opplevd at anbudene har sprengt alle rammer for budsjetterte bevilgninger i investeringsprogrammene. Det har hørt med til dagens orden at man for nesten hvert eneste investeringsprosjekt har måttet tilleggsbevilge når anbudene fra entreprenørene har kommet inn.
Mange har vært opptatt av at Arendal kommune har en svært høy lånegjeld. Det jeg nå har pekt på, er hovedforklaringen på den høye lånegjelda i kommunen. Og vi har faktisk nesten ikke investert i andre ting enn prosjekter som skulle virkeliggjøre Soria Moria-erklæringen.
Jeg innrømmer likevel at vi ikke kan drømme oss bort fra krisen, og må sette tæring etter næring. I den anledning støtter jeg de som sier at en må skjerme de som tåler kuttene minst, og prioritere ned de såkalte prestisjeprosjektene og kanskje legge dem på is for en tid.
Men jeg synes likevel det er beklagelig at vi ikke får kompensert for den uforutsette høye prisstigningen i byggebransjen de siste årene. Hadde regjeringen og Stortinget kunnet komme kommunesektoren i møte på investeringssiden, og samtidig bidra til finansiell krisehjelp til pensjonskassene på linje med hjelpen til bankene, ville vi ikke ha vært i den alvorlige situasjonen vi har fått i Arendal.
Og jeg stiller meg spørsmålet hvordan ikke minst Arbeiderpartiet som det største regjeringspartiet, vil sette oss i lokalpartiene i stand til å drive valgkamp innfor stortingsvalget neste år, om vi i selveste valgåret må legge ned skoler vi nettopp har rustet opp og redusere omsorgstilbudet drastisk. Det hadde vært hyggelig om statsministeren ville tenke litt på sine kolleger i lokalpartiet i Arendal også, og kanskje avlegge oss et besøk og vise interesse for den helt ekstraordinære krise vår kommune er kommet i. Det vil føles urettferdig om vi blir overlatt til oss selv, når vi etter beste evne har bidratt til å sette hovedlinjene i Soria Moria ut i livet i Arendal.
Et gammelt uttrykk sier at utakk er verdens lønn. Men var det ikke nettopp for å få et annet samfunn Arbeiderpartiet ble stiftet, nettopp i Arendal, i kriseåret 1887. Da var det også finanskrise og uår i vente.
Om ikke regjeringen og statsministeren reagerer på Arendals situasjon, er jeg dessverre redd Arbeiderpartiet helt unødig mister mange stemmer hos oss. Det er fremdeles tid til å handle. Nå er det på tide at regjeringen tar ansvar og bistår kriserammede Arendal kommune.