Still spørsmål om selskapene!

Kommunale selskaper ble opprinnelig etablert for å løse oppgaver på vegne av kommunen innen ulike områder. Interkommunale avfallsselskaper ble opprettet for å kunne samarbeide om å sørge for den lovpålagte plikten til å håndtere innbyggernes husholdningsavfall.

I dag har mange av selskapene også fått betydelig kommersiell aktivitet, og konkurrerer med private bedrifter om næringsavfall.

Hva er egentlig grunnen til at en rekke kommunale avfallsselskaper har valgt å være aktive i kommersielle markeder, der de konkurrerer med de private bedriftene som også er etablert i kommunen?

Hvilke signaler gir det når kommunen, bevisst eller ubevisst, favoriserer sine egne kommunale selskaper?

Og, ikke minst, har kommunepolitikerne i styre og representantskap et aktivt forhold til de investeringene og disponeringene som gjøres av de kommunale avfallsselskapene?

Det er på sin plass med noen eksempler:

En aktuell problemstilling er at kommunen tildeler monopol på innsamling av husholdningsavfall til sitt eget avfallsselskap. Monopolselskapet inngår så en direkte avtale (uten konkurranse) om videre behandling av avfallet med sitt kommersielle søsterselskap.

Dette er snakk om store kontrakter, som kan utgjøre halvparten av søsterselskapets omsetning. En slik praksis er naturligvis sterkt konkurransevridende.

Det mest spissfindige er imidlertid at denne modellen innebærer at gebyrinntekter fordeles rett videre fra kommunens monopolselskap til søsterselskapet som driver kommersielt. Uten reell konkurranse kan forretningsdriften levere gode overskudd og betale utbytte til kommunen. I praksis blir dette som en ekstra skatt, som tas inn over innbyggernes avfallsgebyr.

Et annet eksempel er at en kommune vedtar å tildele enerett (monopol) på næringsavfall fra kommunens bygg og institusjoner til sitt eget avfallsselskap. Forurensningsloven legger til grunn at det skal være konkurranse om næringsavfallet, og Norsk Industri mener slike vedtak er ulovlige.

Men, vi har også vanskelig for å se det rasjonelle bak slike direkte kontraktstildelinger. For det første betyr det dyrere tjenester for kommunens sykehjem, skoler og administrasjonsbygg. For lokale privateide gjenvinningsselskaper er det åpenbart negativt at en stor del av det lokale markedet plutselig forsvinner. Slike konsekvenser blir dessverre sjelden vurdert i saksframleggene til kommunestyret.

I begge tilfellene tøyer kommunene regelverket for å gi egne selskaper økonomiske fordeler. Dette er mildt sagt uheldig, og slår beina under private bedrifter som er etablert, eller ønsker å etablere seg, i kommunen.

Norsk Industri ser stadig eksempler på forskjellsbehandling mellom kommunens egne avfallsselskaper og private konkurrenter. I tilfeller der vi spør kommunepolitikere hvorfor forskjellsbehandlingen har oppstått, kan svaret være at «det har bare blitt sånn».

Vår påstand er at for mange kommunale avfallsselskaper er sterkt administrasjonsstyrte, og at kommunen selv har et lite bevisst forhold til hva selskapene skal drive med. Resultatet er ulike konkurransevilkår mellom offentlige og private selskaper.

Det er viktig at kommunepolitikere stiller seg to spørsmål:

• Skal kommunens avfallsselskap være aktive i kommersielle markeder?

• Dersom svaret er ja – behandles egne selskaper og deres konkurrenter likt av kommunen?

Vår oppfordring til de nye kommunestyrene i landet er: Still spørsmål ved driften av kommunens avfallsselskap, og be om synspunkter fra andre miljøer enn kun administrasjonen i selskapene.

Det vil gjøre kommunen bedre rustet til å utøve et aktivt eierskap, til glede for innbyggere.