Annonse
Debatt
Skandale uten skyldige
Skal en uvesentlig lovendring bli den eneste konsekvensen av Terra-saken? Kommunene gjør sitt beste for å unngå å fordele skyld.
Fylkesmennenes dom har falt. Den var på mange punkter forutsigbar og uunngåelig. Kommunene brøt kommuneloven og egne finansreglement, da de ble sjarmert av Terras selgere til å investere i ting verken politikere eller administrasjon ante hva innebar.
Sjelden har norske rådmenn fått så hard kritikk av en tilsynsinstans. Verst har det kanskje vært i Haugesund. Der fulgte ikke rådmannen opp vedtak om å sette saken ut på anbud. I tillegg investerte administrasjonen i andre ting enn det kommunestyret hadde gitt fullmakt til. Dette kommer i tillegg til alle de andre feilene som ble gjort. Lovlighetskontrollen fra Fylkesmannen i Rogaland er dyster lesning.
Men verken i Haugesund eller andre kommuner er det snakk om å fordele noen form for skyld. Ordfører Petter Steen jr. (H) henviser til kommunens egen granskning, og mener det nå er viktig å vente på at den blir ferdig, før kommunen vurderer hva den skal gjøre. Men det er vanskelig å se hvilke vesentlige elementer en slik granskning kommer til å avdekke, som Fylkesmannen ikke har vært innom.
Kontrollutvalget i hver av de åtte kommunene bør naturligvis gå igjennom hva som gikk galt. I forhold til det overordnede spørsmålet «hvem har skylda?», har kommunene fått alle de svar de trenger. Men antakelig ikke de svarene de ønsket.
Kommunal Rapport har tidligere på lederplass skrevet at det slett ikke er sikkert at kommunene er tjent med hoderulling blant de rådmennene som i sin tid var med på investeringen, og som stadig sitter ved roret. På den annen side er det langt mellom de skadene som er påført kommunene i form av økonomiske tap, og kommunenes vilje til å plassere ansvar. Så langt at det er vanskelig for innbyggerne å forstå. Er det å ta ansvar, hvis man søler bort flere hundre millioner kroner, uten at det får noen synlige konsekvenser for de som var involvert?
Tirsdag denne uka fikk vi også vite at Kommunaldepartementet tok feil, da det i 2002 overprøvde distriktsrevisjonen i Sogn og ga grønt lys til å investere med lånte penger. Konklusjonen kommer fra lovavdelingen i Justisdepartementet.
Man skal være svært blåøyd for å overse at departementets klarsignal var en helt avgjørende faktor for at investeringene ble så store som de ble. Klarsignalet var Terras beste kort. For med Kommunaldepartementets hjelp var det viktigste argumentet mot satsingen - at du ikke kan investere med lånte penger - borte.
Kommunaldepartementets fadese fratar ikke kommunene for ansvar. Men når Justisdepartementet nå har gitt kommunerevisjonen rett, ville det være på sin plass at departementet tok på seg en del moralsk ansvar for at det gikk som det gikk. Det var nemlig ikke bare bygdetullingene som var idioter, for å bruke Finansavisens språk.
På ett vis er det bra at kommuneloven nå endres, slik at ikke en gang Kommunaldepartementet kan klare å tolke loven feil. Men endringen får ingen praktisk betydning.
Terra-saken er i ferd med å ebbe ut med åtte kommuner som har tapt flere hundre millioner på råtne investeringer, uten at det får noen praktiske konsekvenser. Saken har hatt en medieoppmerksomhet av enorme dimensjoner, men vil nå dø hen. Kommunenes jakt på syndebukker utenfor egne rekker kommer også til å renne ut i sanden. Så spørs det hvor lenge kommunene kan skygge unna det siste sentrale spørsmålet: Hvem tar ansvar?
