Samkommunen

Innherred samkommune har vært et prøveforsøk siden 2004. Ordførerne i de to kommunene har fartet land og strand rundt og fortalt om samkommunen. Mange kommunedelegasjoner har vært i Trøndelag for å studere den. Samkommunen etterlyste kollegaer, men det kom ingen. Da vi fikk en ny rødgrønn regjering ble alle forsøk avlyst, inkludert samkommunen. Den fikk ut 2009 på seg til å avslutte forsøket. Alle trodde samkommunen var død.

Men Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsreform med helsekommuner har på nytt aktualisert alternative organisasjonsformer. Noen mener svaret er sammenslåing av kommuner med tvang om nødvendig. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) er sterk tilhenger av en finmasket kommunestruktur, men ser at samarbeid må til. Interkommunale løsninger kan gi besparelser og løse rekrutteringsproblemer, men det er lett å miste oversikten. Politikerne har også liten innflytelse. Samkommunen løser langt på vei disse problemene. Den gir en fast ramme rundt oppgaver som skal løses sammen med andre. Stadig nye oppgaver kan legges inn i rammen, og skape større fagmiljøer og bedre tjenester. I tillegg er samkommunen en egen juridisk enhet, og offentlighet og innsyn gjelder her som ellers i kommunen. Men den er og blir et interkommunalt samarbeid, ikke et forsøksekteskap før sammenslåing, vil tilhengerne si.

Motstanderne sier som kommunalpolitisk talsmann Bernt Høie fra Høyre; at dette er et siste forsøk fra Kleppa, som for all del prøver å unngå sammenslåinger og større kommuner.

Høie har nok rett i at debatten om kommunestrukturen kommer på tross av lovfesting av samkommunen. De borgerlige partienes programmer, KS sitt debatthefte og lokale initiativ som i Agder gjør at problemstillingen stadig dukker opp, og det skal bli vanskelig å selge samkommunen som et reelt alternativ til sammenslåing. Men som en ryddeboks for interkommunalt samarbeid kan samkommunen vise til gode resultater.

Skrevet av: Kommunal Rapport