Særbo i samkommunen

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) mener samkommunen er løsningen når kommunene nå skal samarbeide om den nye helsereformen. Det er stadig flere uenig med henne i. Noen fordi de mener samkommunen er for tett, andre fordi den ikke er tett nok.

I regjeringens innstillingen til helsereformen eller samhandlingsreformen, som den heter, står det at kommunene må finne sammen i samarbeid. Det er listet opp noen alternativer. Interkommunalt samarbeid er ett, kommunale selskaper et annet, samkommunen et tredje. Den fjerde løsningen er det ikke lov å snakke om. Men stadig flere gjør det likevel. Sammenslåing er faktisk en reell løsning for kommuner som skal samarbeide om noe så stort som helsereformen kan bli.

Samkommunen er blitt markedsført hardt av ulike Sp-kommunalministere de siste årene.

Verdal og Levanger var først ute da de dannet Innherred samkommune. Da ble det sagt at et mål var å utvikle en modell som var et alternativ til sammenslåing. Innherred ble invitert land og strand rundt for å fortelle om nyskapningen. Mange besøkte også Trøndelag for å se hvordan dette fungerte. Så dabbet interessen av. Det ble stille. Samkommunen lå på dødsleiet.

Men med snakk om en samhandlingsreform, er det blitt ny interesse for samkommunen. Og vi har fått en til, i Midtre Namdal. Men noe ras av samkommuner er det ikke blitt. For motargumentene er åpenbare. I et lite land som Norge, hvor mange forvaltningsnivåer og -organer trenger vi? I Nord-Trøndelag har de nå altså kommunene, samkommunene, fylkeskommunen og den regionale stat. I tillegg kommer et stort antall interkommunale samarbeid. Men større kommuner er et tabutema.

Når man har fulgt samkommunen en stund, og også deltatt på noen møter, ser man fort at berøringsangsten er stor. Det må ikke bli for tett, for da kan noen begynne å snakke om sammenslåing. Og selv om det hadde vært naturlig å legge flere oppgaver inn i samkommunen, så må man passe seg for det, for da tømmer man «morkommunene» for oppgaver.

I Innherred samkommune har de klart å holde porteføljen på under 10 prosent av de samlede oppgavene. Begynner vi å snakke felles skole eller eldreomsorg, settes bremsene på. Kjerneoppgaver skal ikke inn i samkommunen, for da er den knapt et alternativ til sammenslåing, men et skritt på veien.

Da Kommunal Rapport nylig var i Namsos på et møte i Midtre Namdal samkommune, kunne partene ikke bli enige om et felles brannvern. Det var den store kommunen Namsos ville ikke være med på dette.

Kommunalministeren mener at mange avventer en lovfesting, før rushet av samkommuner kommer. Lovfestingen skal komme i løpet av våren. Men er det virkelig nok en modell for ikke å slå sammen kommuner vi trenger?

Skal det være noen mening med samkommunen, må den være en slags forlovelsestid. Fungerer samarbeidet godt, kan man legge større oppgaver inn, for til slutt å ende opp som én kommune. Hvis man hele tiden skal være redd for å komme for nær eller ha angst for å gi noe man ikke får umiddelbar uttelling for, vil jo tilliten smuldre bort.