Retten til godt ytringsklima må lovfestes

Norsk Journalistlag (NJ) skriver i Kommunal rapport 16. november 23 om at ansattes ytringsrom er for lite i kommunene og ber partene i arbeidslivet ta grep. 

Denne utfordringen er allerede akseptert av Akademikerne den 24. november samme år. Også Juristforbundet vil svært gjerne være med å dra lasset slik at ytringsklimaet i norske kommuner blir det norske samfunn verdig.

Gjennomgangen er gjort allerede av NJ, og vi støtter oss til denne. 

Vi kjenner oss godt igjen i bildet som tegnes, et bilde som flere steder er svært usunt, og vanskelig kan kalles noe annet enn udemokratisk. Selv om de positive eksemplene finnes.

Når det kommer til partene i arbeidslivet, er det liten tvil om at maktubalansen som er mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden blir veldig synlig ved spørsmål som dette. Vi skal forplikte oss til å arbeide med våre tillitsvalgte og lære de opp i hva de kan og bør uttale seg om i det offentlige rom. 

Men også for tillitsvalgte er denne situasjonen uhyre krevende om ikke kommunen har et sunt ytringsklima, og arbeidsgiver gjør livet surt for ansatte og tillitsvalgte som uttaler seg. Derfor vil vi særlig utfordre arbeidsgiversiden til å komme på banen her.

Juristforbundet deler NJs beskrivelse fullt ut, både hva samfunnet taper om ansatte ikke deltar eller kan delta i den offentlige debatt, og hva som er gjeldende rett for norske kommuner, som påpekt av NIM – og derfor burde være standard for norske kommuner. 

Vi deler NJs syn om at NIMs veileder snarest må rulles ut i alle landets kommuner – dersom vi ønsker å bevare et sunt lokaldemokrati.

Vår egen undersøkelse, «Tør du snakke med oss?» fra 2023 viser mye av det samme for våre tillitsvalgte i kommunene. 

Eksempelvis sier 89 prosent (helt eller ganske enig i) at det er stor takhøyde for å diskutere faglige spørsmål, og 57 prosent sier det er stor takhøyde for å diskutere arbeidsplassrelaterte problemer, så sier samtidig 32 prosent at de risikerer uvilje fra lederen om de kritiserer arbeidsplassen. 40 prosent sier at det finnes uskrevne regler som begrenser hva ansatte kan uttale seg om.

Videre sier 29 prosent at toppledelsen begrenser deres mulighet til å ytre seg offentlig av hensyn til virksomhetens omdømme, og 34 prosent sier at deres mulighet til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold blir begrenset av deres overordnede. 15 prosent sier at de på deres arbeidsplass blir irettesatt av overordnede om de uttaler seg offentlig. 

Men på dette spørsmålet er det kanskje mest interessante at hele 39 prosent av alle spurte svarer at de ikke vet om de vil bli irettesatt. Vi behøver vel ikke undres hva denne usikkerheten gjør med ytringsklimaet. Kun 13 prosent sier at toppledelsen verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter. Til slutt sier kun 12 prosent at de føler seg fri til å besvare spørsmål eller henvendelser fra pressen om forhold på arbeidsplassen.

Trondheim kommune er et godt eksempel på en kommune som har tatt en annen retning. De har ikke bare slått fast at det er ytringsfrihet, men de oppfordrer sine ansatte til å ytre seg i sine etiske retningslinjer:

«Rådmannen ønsker å oppmuntre ansatte i Trondheim kommune til å ytre seg i samfunnsdebatten. Åpen debatt og deltakelse i samfunnsdebatten – også fra kommunalt ansatte – er en av flere viktige forutsetninger for et levende lokaldemokrati. Kommunen er en viktig del av offentlig sektor, og offentlig sektor skal sikre fellesskapsløsningene i samfunnet. Det er derfor riktig med større grad av åpenhet i debatten i offentlig sektor enn i privat sektor. Kommunens ansatte har spesielle forutsetninger for å bidra i debatten om fellesskapsløsningene.»

Juristforbundet støtter, som NJ, Ytringsfrihetskommisjonens forslag om at arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for et godt ytringsklima tas inn i arbeidsmiljøloven. Selv om den store utfordringen nok er at kommunene etterlever hva som er gjeldende rett, ikke at jussen er tvilsom. 

Som Akademikerne helt riktig påpeker kan ikke en sunn ytringskultur vedtas, heller ikke ved lov alene, men den må skapes. Men en konkretisering i arbeidsmiljøloven vil være et av flere grep som bør tas for å adressere denne ukulturen som NJ fortjenstfullt har tatt tak i.

Ansattes ytringsrett er en menneskerett. En menneskerett som krenkes daglig i norske kommuner.