Regelendring kan gi millioninnsparing

Kommunene må lånefinansiere store deler av sine investeringer i lovpålagte velferdstjenester, og det er to hovedkilder til finansiering: Ordinære banklån eller sertifikat- og obligasjonslån. For kommunen dekker de to finansieringskildene akkurat samme finansieringsbehov.

I anskaffelsesregelverket er behandlingen likevel svært forskjellig, med økte kostnader for kommunene som resultat.

Sertifikat- og obligasjonslån er fritatt fra prosedyrekravene i regelverket om offentlige anskaffelser, mens ordinære lån er underlagt kravene. Et flertall av norske kommuner og fylker har praktisert en likebehandling mellom ordinære lån og sertifikat- og obligasjonslån. Det er bred enighet om at låneopptak, hvor prisen – eller renten – kan bevege seg mye fra dag til dag, ikke egner seg for langvarige og omfattende anskaffelsesprosesser. Det er forventet at varslete regelendringer vil tilpasses denne praksisen.

En norsk kommune ble nylig pålagt et gebyr på 1,2 millioner kroner av Kofa for ikke å ha fulgt prosedyrekravene i forbindelse med et ordinært låneopptak. Effekten av vedtaket i Kofa er at flere kommuner med lånebehov nå kun henvender seg til kapitalmarkedet for å unngå lange og kompliserte anskaffelsesprosesser. Dette har begrenset konkurransen, og det er registrert at kommuner har fått dårligere lånevilkår enn dersom alle långivere hadde kunnet være med og konkurrere mot kapitalmarkedet. Regelverket som skulle sikre konkurranse, har i realiteten skapt mindre konkurranse.

EU foretok i februar 2014 en direktivendring som slår fast at også ordinære lån skal unntas anskaffelsesregelverket. Forenklingsutvalget anbefalte i sin rapport (NOU 2014:4) at lån framover bør unntas prosedyreregelverket for offentlige anskaffelser.

Direktivet er ennå ikke gjort til en del av EØS-avtalen, selv om dette i realiteten er en formalitet. Signaler fra Nærings- og fiskeridepartementet går nå ut på at forskriftsendringen muligens først kommer i 2016.

Kommunalbanken anbefaler sterkt at forskriftene endres så raskt som mulig for å sikre likebehandling av de to finansieringsformene. Dagens løsning er byråkratisk og svekker konkurransen med økt rente som resultat.

I 2015 skal sektoren refinansiere gjeld på rundt 80 milliarder kroner. I tillegg kommer nyinvesteringer på rundt 25 milliarder. Det skal små renteøkninger til før ekstrakostnaden telles i titalls millioner kroner.