Eksempler på «omvendte markedsdialoger» er når bygge- og entreprenørbransjen inviterte offentlige byggherrer til møteplasser for å fortelle om løsninger til utslippsfrie byggeplasser, skriver Hilde Sætertrø.

Eksempler på «omvendte markedsdialoger» er når bygge- og entreprenørbransjen inviterte offentlige byggherrer til møteplasser for å fortelle om løsninger til utslippsfrie byggeplasser, skriver Hilde Sætertrø.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

På tide med «kontinuerlig markedsdialog»?

Regelverket for offentlige anskaffelser er ikke til hinder for å ha opplyste leverandører og kunder som kjenner godt til hverandre, og kan gå i dialog om mulige løsninger.

NHO har sendt brev til kommuner og statlige virksomheter og ber om etterspørsel etter mer bærekraftige løsninger slik at næringslivet kan sette morgendagens løsninger i arbeid. Kontinuerlig dialog mellom offentlige behovshavere og private løsningstilbydere kan være en del av løsningen.

Det må etableres en kontinuerlig utviklings- og ta i bruk-prosess som kommer flere til gode.

Nasjonalt program for leverandørutvikling er etablert for å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser. I løpet av programmets 12 års eksistens har utviklingen gått fra markedsdialog mellom oppdragsgiver(e) og leverandørmarkedet i forkant av enkeltutlysinger (initiert av den offentlige kunden), til hvordan leverandørsiden kan ta initiativ til kundedialog for å fortelle om gode, tilgjengelige løsninger, ofte benevnt som «omvendt markedsdialog».

Det er utallige eksempler på den først nevnte markedsdialogaktiviteten som langt på vei er å oppfatte som etablert praksis blant offentlige innkjøpere.

Eksempler på «omvendte markedsdialoger» er når bygge- og entreprenørbransjen inviterte offentlige byggherrer til møteplasser for å fortelle om løsninger til utslippsfrie byggeplasser.

Det kan også gjelde når bransjer som leverer til helse/omsorgssektoren inviterer til dialog og konferanser for å fortelle om mulige eksisterende og kommende løsninger innen velferdsteknologi.

Begge dialogtypene kunne blitt utviklet videre mot en mer kontinuerlig markedsdialog satt i system, med flere offentlige virksomheter på kundesiden og hele bransjer på leverandørsiden.

Hovedgrunnen er den raske teknologiske utviklingen (heldigvis), og at vi har det travelt med å utvikle og ta i bruk nye og bedre løsninger som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene. Det må mer samarbeid til, både på offentlig oppdragsgiverside og privat leverandørside, og ikke minst mellom disse.

Det må også etableres en kontinuerlig utviklings- og ta i bruk-prosess som kommer flere til gode, og som kan bidra til hurtigere innovasjonsprosesser.

Kontinuerlig dialog satt i system kan være en oppgave for aktørene i «økosystemet» rundt offentlige anskaffelsesprosesser. Det består blant annet av interesseorganisasjoner på kunde- og leverandørsiden som NHO, KS og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), i tillegg til aktører med økonomiske virkemidler, som Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Leverandørutviklingsprogrammet eies av alle disse nevnte aktørene. Her kan alle gjøre en del av jobben for å legge til rette for deling av informasjon og kunnskap som er så viktig i anskaffelser.

Det kan være mange fordeler med «kontinuerlig markedsdialog»:

• Mer samarbeid for effektivisering av innkjøpsarbeidet i de offentlige virksomhetene som sliter med for lav kapasitet og kompetanse. Det er ressurskrevende å orientere seg i markedet til enhver tid.

• Økt evne til dialog mellom kunde og leverandørsiden som en naturlig del av anskaffelsesprosessen. Dette kan bidra til økt forståelse og felles språk når det gjelder behov og mulige løsninger.

• Flere offentlige kunder tar raskere i bruk løsninger som finnes, eller er på trappene. Det offentlige markedet blir lettere tilgjengelig for bedriftene.

Regelverket for offentlige anskaffelser hindrer ikke at vi kan ha opplyste leverandører og kunder som kjenner godt til hverandre, uten å utfordre de verdifulle grunnleggende anskaffelsesprinsippene om likebehandling og konkurranse.