Ordfører på alvor

For hvem da? Det er ikke først og fremst samfunnsengasjerte og lokalpolitisk aktive småbarnsforeldre han tenker på. Tross kompetanse som burde være attraktiv hos dem. Spørsmålet er hvem man vil tilrettelegge for som politikere. Alt annet enn likestilling og godt klima for et bredt lokaldemokrati, er et tilbakeskritt.

Nå vil Petersen lokaldemokratiet vel, og det er prisverdig at han bidrar til debatt om politikerrollen og rekrutteringen. Vi er imidlertid uenig i konklusjonen. For det er flere gode grunner til at mange bør koste på seg ordfører på heltid.

En lokalpolitiker jeg kjenner, fortalte med glede at han fikk merkbart flere ettermiddager og helger til annet enn saksdokumenter, etter at han fikk mer arbeidstid som politiker. Forutsatt effektivitet, kan han dermed delta mer i det som skjer i nærmiljøet. Han har tid til å skaffe seg mer forståelse, og det er viktig for å hevde seg.

For en ordfører er profesjonalisering nødvendig for å ha den innflytelsen vi vil at politikerne vi velger skal ha. Vi trenger «den stolte lokalpolitiker», som daværende kommunalminister Åslaug Haga snakket så varmt for før valget. Når folkevalgte har tid og penger til å innfri denne rollen, kan de forholde seg kritisk til administrasjonen på bakgrunn av kunnskap. Da er det ikke grunn til å frykte «rådmannsveldet», som vi husker Haga advarte mot.

Forskjellen mellom politikk og administrasjon bør være klar. Maktbalansen mellom de to aktørene i kommunene avhenger av sterke politikere, ikke minst på toppen. Ikke politikere som skal detaljstyre, men politikere som er trygge nok til å delegere til administrasjonen det som bør håndteres der. Da er det oftest heltid som gjelder. Lokaldemokratiet i de fleste kommuner blir ikke bedre av å saldere på ordførerposten.

bsh

Skrevet av: Kommunal Rapport