Offentlige innkjøp et virkemiddel for bedre miljø og næringsutvikling?

De tre største globale miljøproblemene er 1) drivhuseffekten som primært skyldes utslipp av CO2 fra forbrenning av kull, olje og gass, 2) forgiftning av miljøet som primært skyldes kjemikalier på avveie fra sprøytemidler, produksjonsprosesser og lekkasjer fra kasserte produkter og 3) overforbruk av ressurser med tilhørende avfallsberg som skyldes en ekspanderende forbrukskultur med stadig flere deltakere.

Løsningene på disse problemene er mange, men i en stadig mer global markedsøkonomi er det pengene som styrer utviklingen. Hvis pengestrømmene kan «grønnes», dvs. at det følger miljøkrav med pengestrømmene, kan dette få store ringvirkninger. Ikke bare for miljøet, men også for innovative leverandører som ser nye muligheter.

For tiden feier det en ny erkjennelse av dette over Europa, både i EU-kommisjonen og i flere av medlemslandene. Et eksempel: Østerrike, som har presidentskapet i EU våren 2006, arrangerte i april en konferanse på temaet offentlige innkjøp og miljø. Den trakk over 250 deltakere fra hele Europa. Og det er spesielt de offentlige innkjøpene som står i fokus. Disse utgjør ca. 15 prosent av bruttonasjonalprodukt i de europeiske land, og representerer dermed en betydelig markedsmakt.

Men er det ikke dyrt og vanskelig å stille miljøkrav? Generelt er det ikke dyrt - generelt er det penger å spare, rett og slett fordi ressurser spart er penger spart.

Den nasjonale miljøprisen «Glassbjørnen» deles også ut i kategorien innkjøp. I år gikk den til Forsvarsbygg. Der hadde de stilt miljøkrav til sine rengjøringstjenester. Resultatet var 60 prosent reduksjon av kjemikalieforbruket, 86 prosent redusert forbruk av plastposer, bedre arbeidsmiljø og 50 millioner kroner spart i kostnader.

I fjor var det Oslo kommune som vant, med kjøp av biler med lavt CO2-utslipp. Også den avtalen var økonomisk gunstig. Generelt er derfor påstanden at penger kan spares.

Men er det ikke vanskelig? Det må erkjennes at gode miljøkrav både krever innkjøpskompetanse og tilgang på miljøkompetanse. Men heller ikke det er nok: Miljøbevisste offentlige innkjøp krever ledelsesforankring - fra regjeringen og hele veien ned.

Hvorfor? Fordi enhver endring krever at ledelsen er med, selv om det i hovedsak er penger å spare.

Hvilke grep gjøres i det offisielle Norge? For det første har stiftelsen GRIP jobbet med problematikken i et tiår på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Det har resultert i at veiledere, metoder og verktøy i stor grad er tilgjengelig.

Lov om offentlige anskaffelser fikk sin miljøparagraf i 2001, og de nye innkjøpsdirektivene fra EU som snart trer i kraft, har et klart miljøfokus.

De ønskede resultatene har allikevel latt vente på seg. I 2005 tok derfor Miljøverndepartementet to nye grep. Satsingen gjennom GRIP ble trappet opp, og samtidig ble Nasjonalt panel for miljøbevisste innkjøp opprettet. Panelets mandat er å gi anbefalinger til departementet om hvordan miljøbevisste offentlige innkjøp kan skyte fart. Panelet har 14 medlemmer, blant annet fra NHO, HSH og LO. I tillegg til å gi råd til departementet, bidrar panelet også til at disse viktige samfunnsaktørene finner sammen. Stikkordet her er ledelsesforankring og endringsvilje. Regjeringen mottok i mai panelets første anbefaling. Den går i korthet ut på:

1. Regjeringen må sette mer tydelige mål, som er godt forankret i alle departementer.

2. Det må gis klare mål og forventninger til alle underliggende statlige virksomheter og deres ledere.

3. Støttefunksjoner som verktøy, veiledere, kurs og rådgivning må gjøres vesentlig bedre tilgjengelig lokalt.

4. Det må lages indikatorer som det årlig må rapporteres på, og som er en del av det ordinære rapporteringssystemet

Når så NHO, HSH og LO samlet bidrar til å støtte regjeringens arbeid pådette feltet, ligger det til rette at en positiv utvikling kan finne sted.

Disse organisasjonene ser også det potensialet som miljøkrav har på innovasjon, næringsutvikling og konkurranseevne. Dyktige innkjøpere og gode konkurransegrunnlag gir vinn-vinn-situasjoner og bidrar til at økonomi og miljø spiller på lag. Panelet har derfor gitt et klart råd til regjeringen om at følgende områder også tillegges stor vekt:

1. Innovasjon og næringsutvikling - miljø som konkurransefortrinn

Framtidig konkurransekraft i Norge vil blant annet ligge i å utvikle varer og tjenester med høy kvalitet, ofte i kombinasjon med avansert, miljøeffektiv teknologi. Med vårt teknologiske nivå har vi store muligheter til å profilere oss internasjonalt på produksjonsprosesser og produkter som har en miljøprofil. Ved å fokusere på miljø i offentlige anskaffelser, vil det offentlige gjennom sine kjøp bidra til innovasjon og utvikling av produkter som kan styrke norsk konkurranseevne.

2. Rettferdig konkurranse

Anskaffelsesprosessen må fungere rettferdig, og Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter må etterleves. Det er ikke rettferdig konkurranse når virksomheter vinner fram i anbudskonkurranser når de foretar ulovlig deponering, benytter ulovlige råvarer, ikke etterlever regelverk for helse, miljø og sikkerhet osv. Dette oppleves belastende for seriøse bedrifter og man skaper vekstgrunnlag for virksomheter som undergraver de seriøse.

Panelet tror at det i skjæringspunktet mellom offentlige innkjøp og miljø både ligger muligheter for miljøet og for Norges innovasjon og konkurransekraft. Men som alle endringer krever det vilje og ledelse.