Nye ferdigheter trengs i kommunehelsetjenesten

I det siste har mangel på kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten igjen nådd førstesidene. Hardtarbeidende sykepleiere, helsefagarbeidere, pleieassistenter og deres ledere har fått høre at de ikke har den nødvendige kompetansen, og debatten har rast i etterkant.

Selvsagt mangler det kompetanse (og kapasitet) i kommunal sektor. De som vet det aller best, er de som jobber der. Vi befinner oss tross alt i en overgangsfase etter at samhandlingsreformen førte hele helsetjenesten inn i en stor og omveltende reform med nye og store oppgaver til kommunene.

Reformen er i ferd med å realiseres, og da kan en heller ikke forvente at alt er på plass. Det jobbes hardt, og kommunene har allerede mye god kompetanse, selv om den ikke alltid brukes strategisk nok, slik at omsorgsnivå og kompetansenivå matcher.

Det mangler imidlertid et trinn i den kommunale helse- og omsorgstrappen. Mange alvorlig syke pasienter som tidligere ble behandlet og fulgt opp i sykehus, skal nå få sin behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten. Dette krever nye tjenestemodeller og en annen kompetanse i kommunene. Ved Universitetet i Oslo tok vi innover oss denne utfordringen, og startet i 2011 den første utdanningen i Norge i avansert geriatrisk sykepleie.

Basert på god dokumentasjon av effekten av denne utdanningen internasjonalt, får våre kandidater nye, avanserte kliniske ferdigheter og kunnskap som gjør dem i stand til å identifisere behov tidligere. De lærer å forhindre unødig forverring i pasientenes helsetilstand, arbeide forebyggende og helsefremmende og samarbeide effektivt med pasientens fastlege, hjemmetjenestene og andre sentrale instanser.

Denne nye breddekompetansen supplerer fastlegens allmennmedisinske kompetanse og fokuserer på helhetlig vurdering, understøttelse av den syke og familiens egenomsorg og av de andre kommunale tjenestene.

I samarbeid med kommunene Arendal, Bærum, Eidsberg, Nord-Odal og Tvedestrand gjennomfører vi nå et stort utviklings- og evalueringsprosjekt for å identifisere effektive tjenestemodeller for å ta i bruk denne kompetansen.

Fordi kommunene er så forskjellige, må også tjenestemodellene være det. Kommunene har valgt ulike modeller ut fra lokale forutsetninger og behov. Det er flott at noen går foran og henter erfaringer. Dette vil komme andre interesserte kommuner til gode.

De første som utdanner seg til avansert kliniske sykepleiere, er nytenkende og modige. De har turt å begynne på en utdanning der ikke alt ligger klart når de er ferdig med utdanningen. De må derfor være med å skape de nye rollene og funksjonene på sin arbeidsplass. Men de er avhengige av visjonære ledere og politikere som legger forholdene til rette.

Nasjonale helsemyndigheter støtter denne utviklingen og oppfordrer Kommune-Norge til å være med på denne innsatsen. Den nye kompetansen er beskrevet både i primærhelsetjenestemeldingen og i den nye nasjonale sykehusplanen, og det er etablert en nasjonal tilskuddsordning for å bidra til den.

Vi utfordrer flere kommuner til å delta i dette arbeidet og stiller oss tilgjengelig for samarbeid, slik at lokale behov og relevant utdanning av høy kvalitet kan resultere i gode helsetjenester til de som trenger det. Det vil også bidra til å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse i kommunene.