Longyearbyen lokalstyre har et sterkt ønske om å få til en rask omstilling fra fossil til fornybar energi, skriver Bjørn Haugland og Terje Aunevik. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
Debatt

Norges mest fossile kommune får ikke søke Klimasats-midler

Det er et paradoks at så godt som ingen av dagens klimavirkemidler fra fastlandet virker på Svalbard.

Det er et paradoks at alle som besøker øysamfunnet, også opplever at alt er drevet av fossil energi.

Svalbard og Longyearbyen brukes som et utstillingsvindu på akselererende klimaendringer, samtidig som lokalsamfunnet er 100 prosent avhengig av kullkraft og diesel. Nå står lokale klimatiltak i kø, men lokalsamfunnet får ikke tilgang til kommunenes støtteordning for klimatiltak.

Den norske regjeringen tar verdensledere med på tur til Svalbard for å vise hvordan Arktis allerede er hardt rammet av klimakrisen. Da smeltevann rant inn i Svalbard globale frøhvelv, skapte det overskrifter verden over.

Det er et paradoks at alle som besøker øysamfunnet, også opplever at alt er drevet av fossil energi. Kullkraftverket står for nær all produksjon av elektrisitet og varme, og dieselen er avgiftsfri.

Øygruppen er med andre ord et utstillingsvindu for både klimakrisen og kilden til menneskeskapte klimaendringer. Det begynner lokalsamfunnet virkelig å kjenne på kroppen, og Longyearbyen lokalstyre har et sterkt ønske om å få til en rask omstilling fra fossil til fornybar energi.

Norge jobber på høygir med klimapolitikk for å bi kvitt fossil varme og elektrifisere all transport. Klimakur viser hvordan vi kan halvere Norges utslipp innen 2030. Paradokset er at så godt som ingen av dagens klimavirkemidler fra fastlandet virker på Svalbard. I vårt mest fossilbaserte lokalsamfunn er det derfor fryktelig dyrt for lokalstyret, lokale bedrifter og privatpersoner å sette i gang med klimatiltak på egen hånd.

Likevel får ikke Longyearbyen søke midler fra Klimasats, Miljødirektoratets støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Kun fordi Longyearbyen ikke er definert som en «ordentlig» kommune etter kommuneloven.

Les også: Rekordmange kommuner har søkt om klimastøtte

Det blir bakvendt, når Longyearbyen lokalstyre selv ønsker å komme i gang med svært ambisiøse prosjekter som vil kutte utslipp og fremme nye klimaløsninger. Det planlegges blant annet batteribank og solceller for å begynne nedtrappingen av kullkraft og dieselaggregater, og en rekke energieffektiviseringstiltak i bygningsmassen.

Skift – Næringslivets klimaledere – samarbeider med lokalt næringsliv og myndigheter med et mål om at Svalbard skal bli et utstillingsvindu for norskutviklede klimaløsninger og grønn næringsutvikling for Norge og verden. Dette vil kreve innovasjon, nybrottsarbeid og ny klimapolitikk, men et første skritt er å gi Longyearbyen tilgang til Klimasats-midler.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn bør gripe denne muligheten for å utløse klimatiltak på Svalbard raskt. Er det noen som virkelig trenger et lavterskel støtteordning til grønn omstilling i lokalsamfunnet, så er det Norges mest klimautsatte og fossile kommune.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.