Annonse
Debatt
Nå må vi ta språket tilbake
Gradvis er vi blitt utsatt for en ny språkbruk i kommuneforvaltningen. Ord og uttrykk preget av managementstyring og markedsspråk har overtatt plassen til de begrepene som hører til i opplæringen, og som folk flest vet hva betyr og har et forhold til.
På utdanningsområdet er barnehager og skoler blitt til resultatenheter. Styrere og rektorer er blitt til resultatenhetsledere eller virksomhetsledere. Til og med kommunen har fått nytt navn - den er blitt skoleeier. Listen over nyord kan gjøres lang.
Denne språkbruken bidrar ikke til å styrke barnehagen og skolen. Snarere tvert imot. Den fører til fremmedgjøring, både for dem som arbeider der og for foreldre og foresatte.
Når egne erfaringer må vike for markedets språk og tankegods, oppleves det av mange som et arbeidsmiljøproblem. I et foredrag på en arbeidsmiljøkonferanse i Bergen tidligere i høst, snakket Gudmund Hernes om det symbolske arbeidsmiljøproblemet, som nettopp handler om det som skjer i arbeidsfellesskapet når det blir frarøvet språk, symboler og identitet.
Den framsynte filosofen Hans Skjervheim advarte allerede på 70-tallet mot denne utviklingen. Han sa at: Skolen er i ferd med å la seg voldta av markedets språk. Og språket styrer som kjent både tanke og handling. Det som var i en gryende tendens for 30 år siden, er nå utviklet og satt i system.
Men nå er også tiden inne til å reagere. Vi må ta tilbake språket. Der språket ikke er tilstrekkelig for å beskrive dagens skoleutvikling, må det videreutvikles. Vi har fått drahjelp av statsråd Djupedal. I sin tale til landsmøtet i Utdanningsforbundet tidligere i måneden, understreket han hvor viktig det er ikke å svekke identiteten og egenarten i skolen: Jeg vil ha skoler, rektorer, lærere og elever, ikke resultatenheter, virksomhetsledere, kunnskapsleverandører og læringsmottakere, avsluttet han.
Men skal vi lykkes med dette, må vi ha kommunens og fylkeskommunens folk med. Det var på rådmannskontorene at markedsspråket først gjorde sitt inntog, og det var derfra det spredde seg til hele kommuneforvaltningen. Det er også der nyorienteringen må komme. Derfor utfordrer vi nå rådmenn, ordførere og kommuneforvaltning til å være med og gi barnehager og skoler språket tilbake. Det eneste dere behøver å gjøre, er kalle en barnehage for en barnehage og en skole for en skole, og så videre. Er dere med på det?
