Mer til tiltak i kommunene

Samlet realvekst siden 2005-nivået er på 28,6 milliarder kroner. Det er 50 prosent mer enn under forrige regjering. I 2009 passerer kommunesektoren for første gang 300 milliarder kroner. Nå varsler regjeringen ytterligere satsing.

Til tross for store økonomiske løft fra regjeringas side på mange områder, som er viktig for å styrke omfanget og kvaliteten på de kommunale tjenestene, er det nå mange kommuner og fylkeskommuner som sliter med å sy sammen budsjettene.

Problemene skyldes ikke bare finanskrisa, som kom hardt og brutalt på mange. Lønnsoppgjøret slår ulikt ut i kommunene, rentenivået spiller en viktig rolle i kommuneøkonomien, og noen kommuner har brukt tidsbegrensede, ekstraordinære inntekter og inntekter fra momskompensasjon til å holde oppe eller styrke aktivitetsnivået.

Regjeringen har varslet at den vil «skuffe på enda mer kull» gjennom ytterligere tiltak for å møte problemene som følge av finanskrisa. Tiltak i kommunesektoren skal vurderes spesielt. Her er behovene og mulighetene store, og kommunene er klare til å handle raskt. Det vet vi, blant annet gjennom en undersøkelse som KS nylig har gjort.

Dette vil være en ekstraordinær satsing for alle i dagens prekære finansielle situasjon, og som alle vil være tjent med. Satsingen vil gi nye bygg og nødvendig rehabilitering og gi kjærkomne oppdrag for bygg- og anleggsbransjen, som sliter.

Det er også viktig at vi har sysselsettingsperspektivet med oss med hensyn til de offentlige arbeidsplassene når de finanspolitiske tiltakene skal sys endelig sammen. Viktig er det også og huske på at ordinært vedlikehold, gjennom regnskapsforskriftene, er henvist til de årlige driftsbudsjettene, og krever handlingsrom innenfor kommuneøkonomien.

Det budsjettforslag som regjeringen fremmet i oktober, og som nå behandles i Stortinget, innebærer viktige påplussinger: Det blir mer penger fra staten for å bidra til økt vedlikehold og nybygging innenfor skolesektoren. Også svømmehaller inngår nå i rentekompensasjonsordningen. Og det blir mer penger til rehabilitering av kirkebygg.

Det blir mer penger til de ressurskrevende tjenester, til dem som aller mest er avhengig av at vi stiller opp. Mens Bondevik-regjeringen forringet ordningen da behovet økte, har vår regjering laget en bedre ordning og økt bevilgningene med nesten 1,3 milliarder kroner i løpet av to budsjettår. Staten stiller opp mer enn noen gang før overfor disse personene, og kommunene gir dem tilbudene og tryggheten.

Det blir mer inntektsutjevning mellom norske kommuner, og dermed mer rettferdighet mellom folk i landet. Og det blir mer «skreddersøm», det vil si ulike tilskudd som skal bidra til å møte de ulike utfordringer kommunene står overfor. Det gjelder distriktstilskuddet, tilskuddet til lavinntektskommuner, vekstkommunetilskuddet og hovedstadstilskuddet.

Samtidig er småkommunetilskuddet, Nord-Norge-tilskuddene og alle skjønnsmidlene beholdt. Gjennom en inntektsgarantiordning, og endring i tidspunkt for telling av innbyggere, tas det mer hensyn til utfordringene i kommuner med større endringer i folketall eller andre forutsetninger. Vi har gått møysommelig til verks i vårt lagspill med Kommune-Norge.

Det blir enda mer penger til barnehagesatsingen vår og mer til økt timetall og kvalitet i skolen.

Det blir 1 milliard kroner mer til bedring av bostøtten, som innebærer over 1 milliard mer i bostøtteutbetalinger årlig. 50.000 flere husstander vil nå kunne få bostøtte. I dag får vel 100.000 husstander slik støtte. Dette er en kraftig styrking av en målrettet ordning, som betyr mye for å forebygge eller få folk ut av fattigdom.

Jeg kunne ha nevnt flere eksempler på rødgrønn offensiv og helhetlig satsing på fellesskapet.

Regjeringen gjør stadig mer for dem som trenger oss aller mest, og mye til bestefor alle. Derfor blir det mer av mye i kommunesektoren - og mer skal det altså bli.

Skrevet av: Tore Hagebakken