Debatt
Men det kan bli bedre
Her skal jeg henge meg opp i de få som klager på eldreomsorgen, og ikke alle dem som er strålende fornøyd.
Akkurat sånt mediefokus som skaper engstelige innbyggere. Men er de kritiske sakene tatt rett ut av løse lufta?
Norsk eldreomsorg er bra, men den kan bli bedre. Det er konklusjonen og utgangspunkt for debatt når KS denne uka inviterer landets ordførere og rådmenn til ordførerkonferanse og kommunedager. På forhånd ble pressen innkalt for å høre nettopp dette: Norsk eldreomsorg er best i Europa. Den konklusjonen trekkes fordi vi bruker mest penger på offentlig eldreomsorg. De andre nordiske landene bruker også mye penger på de gamle. Altså: Den nordiske velferdsmodellen gir den beste eldreomsorgen.
Hvis man er litt surmaga eller journalist, eller begge deler, kan man si at mye penger ikke nødvendigvis gir kvalitet. Og nettopp surmaga journalister er det KS vil gå i rette med inn mot denne valgkampen. De har fått SINTEF helseforskning til å dokumentere at eldreomsorgen er bedre enn sitt rykte. Eldreomsorgen i Norge. Helt utilstrekkelig eller best i verden? Det heter heftet som nå går ut til landets kommuner og andre interesserte.
Negative medieoppslag kan føre til en oppfatning av utilstrekkelig eldreomsorg, som igjen fører til at ingen i hele Europa er så bekymret for å bli pleietrengende som nordmenn. Vi stoler på de ansatte, men ikke systemet de ansatte arbeider under. Det er dette gapet mellom fakta og frykt som nå skal tettes. Landet med verdens beste eldreomsorg skal få innbyggere som er trygge på at de får hjelp når de blir gamle. Debatten om eldreomsorgen skal bli faktabasert og kunnskapsrik. De gode historiene skal fram. De som er fornøyd skal avbildes smilende på brosjyrer og helst i avisene, og de som ikke er det, ja hva skal vi gjøre med dem?
- Under 20 prosent er misfornøyd med at hjemmetjenesten kommer for sent. Det synes jeg er bra. Jeg trodde det skulle vært mange flere, sa KS-nestleder Bjørg Tysdal Moe da hun presenterte undersøkelsen for pressen.
Men at hjemmetjenesten gjør jobben sin er som forventet og ikke noen sak for avisene. At Gunhild, Astrid og Gunvald aldri vet når hjemmesykepleieren kommer og blir urolige av det, er en sak. Det sitter pårørende og irriterer seg over det også. Kanskje må de gå fra jobben for å hjelpe mor eller far fordi hjemmesykepleien er forsinket. De ringer avisa og vil ha fokus på noe som ikke fungerer. Det hjelper ikke dem at flertallet får besøk i tide.
Det er utrygt at det er forskjellige hjemmehjelper som kommer hver uke, eller at ingen kommer i det hele tatt ved sykefravær. Det høye sykefraværet i seg selv gir dårligere kvalitet ved at brukerne møter stadig nye personer, og ved at vikarene ikke kjenner rutinene. Alt dette er feil og mangler i verdens beste eldreomsorg. Når Aftenposten har som tittel: Knusende kritikk av eldreomsorgen, synes mange politikere og ansatte i bransjen det er urettferdig. Det kan se ut som vi har en eldreomsorg på u-landsnivå.
Men kritikken fra pårørende, medier og kontrollører som Riksrevisjonen står i forhold til de mål vi har satt oss.
Nordmenn betaler mye for eldreomsorgen, og forventer mye igjen. Rapporter og avissaker om forbedringspotensial gjør eldreomsorgen bedre. Derfor får vi bare håpe at lokalavisene og andre medier fortsetter med både store og små overskrifter.