Mat må vi ha, men vi mangler en meny for godt innhold

Mat gir sunnhet og glede hvis den er servert på rett måte i de rette omgivelsene og med næringsrike og varierte råvarer. Både politikere og ansatte i kommunene er opptatt av dette. Men når jeg som ernæringsfysiolog snakker om ernæring i et strukturert og målrettet arbeid, er det få kommuner som kan hake av for at det skjer.

«Alle» vet at det er billigere å forebygge enn å reparere. Innen folkehelse viser studier at for hver krone investert i forebygging, får man i gjennomsnitt 14 kroner tilbake.

Innenfor ernæring handler dette like mye om å forebygge overvekt som å sikre ernæringsrik mat for de som ikke får det i dag.

Hjemmeboende som får mat levert av kommunen, eller man får den servert på sykehjem, har som regel variert meny og høy kvalitet. Men når det ikke er noen strukturert og målrettet plan for måltidene og det generelle ernæringsarbeidet, vet vi ikke hvordan det faktisk står til.

En ernæringsstrategi med tydelig ledelsesforankring i tjenestene og kommunestyre kan bidra til å løfte fram ernæring bedre i kommunenes planlegging og forberedelser for fremtiden.

Lokale ernæringsstrategier bør inneholde:

• Inkludering av alle, ikke bare de som bor på sykehjem eller mottar hjemmetjenester.
• Forebyggende hjemmebesøk og andre helsefremmende og forebyggende tiltak.
• Samarbeid med lokale frivillige og næringslivet.
• Ansettelse av kliniske ernæringsfysiologer.

Så ta gjerne kontakt, ledere og lokalpolitikere! Mitt nettverk av kommunale kliniske ernæringsfysiologer og erfaringer med ernæringsstrategier fra andre kommuner er tilgjengelig.

Hjemmeboende, skrøpelige eldre har økt risiko for akutt sykehusinnleggelse. En pasient betegnes som skrøpelig hvis vedkommende oppfyller minst tre av disse fem kriteriene: Vekttap, redusert muskelkraft, lavt aktivitetsnivå, langsom ganghastighet og utmattelse.

Kommunene, sammen med sykehusene, må ta i bruk nye metoder og verktøy for å løse oppgavene som venter innen helse- og omsorgstjenestene. I Kristiansand-regionen er ett av tiltakene i perioden 2022–2026 å bidra til at befolkningen selv kan ta vare på egen helse, slik at de kan bo trygt hjemme i egen bolig lengst mulig. Seks kommuner skal samarbeide, og særlig overfor innbyggere 55+.

Helsetjenesten har ansvaret for å ivareta pasientene og tjenestemottakernes ernæringsbehov. Hvis kommuner i vår region mangler slik kompetanse, kan Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) gi undervisning.

Flere eldre skal bo hjemme lengst mulig. I en kunnskapsoppsummering fra Senter for omsorgsforskning poengteres det at dette vil kreve utvikling av nye matvarer og måltidsløsninger som er tilpasset hjemmesituasjonen og eldres individuelle behov. Eldre er en mangfoldig gruppe, en del har for eksempel minoritetsbakgrunn. Alt dette setter store krav til en helhetlig tilnærming til eldres kosthold og helse.

Jeg ser ofte at ernæringskompetansen ikke holder tritt med de store utfordringene:

• Vi får over en dobling av antall mennesker over 80 år i 2040.
• 7 av 10 nordmenn over 20 år er overvektige i dag.

Det er dyrt for den enkelte og for kommunen. Da må vi starte med å snakke om det. Sammen.