Debatt

Vi trenger en etat som kan være rådgiver og premissleverandør innen havn, både overfor sentrale myndigheter og transportplaner, og overfor havnene og kommunene som eier dem, mener Roar Johansen. Illustrasjonsfoto: Ole Morten Melgård
Vi trenger en etat som kan være rådgiver og premissleverandør innen havn, både overfor sentrale myndigheter og transportplaner, og overfor havnene og kommunene som eier dem, mener Roar Johansen. Illustrasjonsfoto: Ole Morten Melgård

Må tørre å satse på havnene

Alle ønsker at en større andel av godstransporten skal utføres av skip. Da er det avgjørende å videreutvikle havnene.

Publisert Sist oppdatert

En nøkkelfaktor for å få mer gods over på kjøl, blir å videreutvikle havnene som en integrert del av transportsystemet.

Allerede i dag fraktes mye gods med skip. Sjøtransporten står for rundt 42 prosent av godsfrakten. Men når det i Nasjonal transportplan varsles en kraftig vekst i godstransporten fram til 2040, må vi øke sjøtransportens andel kraftig. Vi kan ikke bygge oss ut av denne enorme utfordringen med stadig bedre veier. Deler av godstransporten må uansett gå med bil, men på lengre distanser, og ved store volum, er båttransport et reelt alternativ til lastebil.

Den økte godsmengden skyldes forventet vekst i både økonomi og folketall. Norge er blant de landene i Europa som vokser mest. I løpet av de neste 17 årene forventer SSB at folketallet øker til 6 millioner innbyggere.

Mange fordeler med sjøtransport

Det er mange argumenter for å transportere godset på kjøl og ikke på hjul. Sjøtransport har lave infrastrukturkostnader, legger beslag på mindre areal og skaper mindre kø, støy og ulykker. I tillegg til å være kostnadseffektivt, er energiforbruket lavere, slik at det blir mindre klimagassutslipp.

Selv om det er bred politisk enighet om å få mer gods over på sjø, trengs det mer kunnskap om hva som skal til. Derfor er transportetatene nå i gang med å kartlegge godsstrømmene. Denne analysen skal vise potensialet for sjøtransportens andel av godstransporten og finne virkemidlene som må tas i bruk. Arbeidet skal være ferdig sommeren 2015.

KS Bedrift Havn organiserer sentrale trafikkhavner langs kysten vår. Havnene er ulike med tanke på størrelse og oppgaver, men alle betjener primært befolkningen og næringslivet i sitt nærområde. Og selv om mange havner er små, er de svært viktige for verdiskapningen.

I tillegg til å muliggjøre frakt av gods og personer, utfører havnene en rekke tjenester for industri og lokalt næringsliv. Gods i container får mye fokus, men utgjør kun 3 prosent av godsvolumet som passerer gjennom havnene.

Enkelte har tatt til orde for å samordne eller slå sammen havner for å øke godsvolumene. Men da havnene i hovedsak betjener sine nærområder, bør man ha moderate forventninger til at det skal styrke sjøtransporten på kort sikt.

Kystverket må styrkes

En nøkkelfaktor for å få mer gods over på kjøl, blir å videreutvikle havnene som en integrert del av transportsystemet. I dag mangler vi et sentralt organ med kompetanse på havneutvikling. Og det er et savn. Uten god kunnskap vil staten famle i sin streben etter å sette inn insentiver for sjøtransport.

Det naturlige ville være å gjøre Kystverket til havnenes fagetat. Hittil har Kystverket fokusert på sjøsikkerhet og framkommelighet. Nå trenger vi en etat som kan være rådgiver og premissleverandør innen havn, både overfor sentrale myndigheter og transportplaner, og overfor havnene og kommunene som eier dem.

Det skjer mye spennende i havnesektoren framover. Nasjonal havnestrategi og endringer i havne- og farvannsloven er nok det som opptar sjøtransporten mest. Havnene vil ha en viktig rolle i dette arbeidet – men det krever en handlekraftig samferdselsminister. KS Bedrift Havn og våre medlemmer er klare til å bistå.

Powered by Labrador CMS