Lovlig, men ikke så lurt

I Tønsberg seiler den såkalte Ungbo-saken opp som et interessant case for alle som er interessert i etikk og lokalpolitikk. Tønsbergs Blad har sett på sine lokalpolitikeres kjøp av leiligheter i et borettslag som blant annet har boliger beregnet på ungdom i etablererfasen.

Kommunen solgte tomta til boligbyggelaget for redusert pris. Til gjengjeld krevde kommunen gjennom flere bystyrevedtak at 24 leiligheter skulle forbeholdes unge under 35 år. Men bare 13 av 24 leiligheter gikk til denne gruppen. Resten ble kjøpt av daværende ordfører Per Arne Olsen, hans bror Høyre-politikeren Pål Wilhelm Olsen og flere politikere og styremedlemmer i boligbyggelaget. De har ikke bodd i leilighetene, men har senere solgt leilighetene med god fortjeneste. Altså kan det se ut som politikerne har brukt leilighetene som investeringsobjekter for å tjene penger. Fordi de har vært med på å vedta saken i bystyret, har de bedre informasjon om de fordelaktige prisene enn andre. Men de som viste hvor de skulle lete, ville også kunne funnet ut av dette fordi informasjonen var offentlig tilgjengelig.

Kommentarene fra folk flest, politikerkollegaer og kommentatorer har ikke latt vente på seg. Leder av sosialistisk ungdom i byen mener fortjenesten bør leveres tilbake. Kontrollkomiteen vil granske om bystyrets vedtak er brutt. Olsen selv mener han bare har kjøpt en leilighet på det åpne marked, og det må han få lov til. Flere mener som han. Leilighetene hadde en forkjøpsfrist for ungdom. Når ikke alle var solgt innen fristen, la boligbyggelaget leilighetene ut på markedet. Da er det vel det samme hvem som kjøpte dem, og senere solgte dem med fortjeneste?

Ungbo-saken ligger kanskje i en juridisk gråsone. Men politisk er dette negativt for leilighetskjøperne. Det er fordi mange mener de har benyttet seg av et prosjekt de har vært med å skape. Dessuten er ikke kommunens opprinnelige hensikter oppfylt: nemlig at leilighetene skulle gå til ungdom. Dersom forutsetningene hadde endret seg, skulle vel bystyret fått anledning til å behandle saken?  

Tønsberg har som alle andre kommuner et etisk regelverk. Der heter det i innledningen at: 

Tønsberg kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det spesielt høye krav til den enkeltes etiske holdninger.
Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet.

Selv om politikerne ikke har gått inn for å skjule sine leilighetskjøp, går det ikke an å si at de har opptrådt redelig, ærlig og åpent. Og har de vært lojale ovenfor vedtaket om at leilighetene skulle gå til ungdom under 35 år?

Det stilles spesielt høye krav til den som forvalter samfunnets fellesmidler, heter det i Tønsbergs regelverk. Det er trolig en formulering som går igjen i mange kommunale etiske regelverk. Og den står der fordi det er en allmenn oppfatning. De fleste av oss vil ha politikere som føler det etiske regelverkets grenser som naturlig. Etiske grenser er ikke til for å tøyes.